1 Ve, Ariel, Ariel, byen hvor David bodde! Legg år til år, la dem slakte offer.

2 Men jeg vil legge Ariel i trengsel, og det skal være tungt og sorgfullt: det skal være som Ariel for meg.

3 Jeg vil slå leir mot deg rundt omkring, og beleire deg med en voll, og reise befestninger mot deg.

4 Du skal bli nedtrykt og snakke fra bakken, og din stemme skal høres lavt fra støvet, og din stemme skal være som den fra en åndemaner, fra bakken, og dine ord skal hviskes ut av støvet.

5 Massen av dine fremmede skal bli som fint støv, og massen av de grusomme skal være som agner som blåser bort: ja, det skal skje brått, helt plutselig.

6 Du skal bli besøkt av Herrens hærskare med torden, jordskjelv og stor lyd, med storm og uvær, og den fortærende ilds flamme.

7 Og folkemengden av alle nasjonene som kjemper mot Ariel, ja, alle som kjemper mot henne og hennes forsvar og som volder henne trengsel, skal være som en drøm om natten.

8 Det skal være som når en sulten mann drømmer, og ser at han spiser, men våkner opp og sjelen er tom; eller som når en tørst mann drømmer, og ser at han drikker, men våkner opp og er matt og tørst igjen; slik skal massen av alle nasjonene være, som kjemper mot Sions berg.

9 Vent, og undre dere; rop høyt og klag: de er beruset, men ikke av vin; de vakler, men ikke på grunn av sterk drikk.

10 For Herren har utøst en ånd av dyp søvn over dere, og lukket deres øyne: profetene har han dekket, seerne.

11 Åpenbaringen av alt er blitt som ordene i en bok som er forseglet, som folk gir til en lærd og sier: Les dette, vær så snill: og han sier, Jeg kan ikke, for det er forseglet.

12 Og boken gis til en som ikke har lært, mens man sier: Les dette, vær så snill; og han sier: Jeg kan ikke lese.

13 Derfor, sa Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med munn og med leppene ærer meg, men har sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er lært av menneskebud,

14 derfor, se, jeg vil gjøre et underverk blant dette folket, ja, et underverk og en underlig ting: for de vises visdom skal gå tapt, og forstandens klokskap skal skjules.

15 Ve dem som søker å skjule sine planer dypt for Herren, og som gjør ting i mørket, som sier: Hvem ser oss? og hvem kjenner oss?

16 Kan det ikke sies at deres omsnuing vil bli vurdert som leirens leire? For skal verket si om den som laget det, 'Han laget meg ikke'? Eller skal det formes si om ham som formet det, 'Han hadde ingen forstand'?

17 Skal det ikke, om en liten stund, forvandles Libanon til et fruktbart felt, og det fruktbare feltet regnes som en skog?

18 Og på den dagen skal de døve høre ordene i boken, og blinde øyne skal se ut av mørket og skyggen.

19 De saktmodige skal også øke sin glede i Herren, og de fattige blant mennesker skal glede seg over Israels Hellige.

20 For den grusomme er brakt til intet, spotteren er oppbrukt, og alle som våker over urett er avskåret:

21 De som gjør en mann skyldig for et ord, og legger en snare for ham som irettesetter i porten, og vender den rettferdige av for en bagatell.

22 Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger skamme seg, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.

23 Men når han ser sine barn, mine henders verk, blant seg, skal de hellige mitt navn, og hellige Jakobs Hellige, og skal frykte Israels Gud.

24 De som feilet i ånd, skal komme til forståelse, og de som klaget, skal lære læren.