Jesaja 38:15

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
  • Job 7:11 : 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.
  • Job 10:1 : 1 Min sjel er trett av livet; jeg vil uttrykke min klage mot meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.
  • Job 21:25 : 25 Og en annen dør med bitterhet i sin sjel, og har aldri spist med glede.
  • Sal 39:9-9 : 9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet. 10 Fjern din straff fra meg; jeg er ødelagt av dine henders slag.
  • Joh 12:27 : 27 Nå er min sjel fylt av angst, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er for denne timens skyld jeg er kommet.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.
  • Esra 9:10 : 10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
  • Jos 7:8 : 8 Å Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender!
  • 1 Sam 1:10 : 10 Hun var i dyp sjelenød, ba til Herren og gråt bittert.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Min sjel er trett av livet; jeg vil uttrykke min klage mot meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 77%

    10Jeg sa: I midten av mine dager må jeg gå til gravens porter; jeg er berøvet resten av mine år.

    11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, ja, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesket blant verdens innbyggere.

    12Min levetid er flyttet bort og tatt fra meg som en hyrdes telt; jeg har rullet sammen mitt liv som en vever; han vil kutte meg av med en svekkende sykdom: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.

    13Jeg regnet til morgenen, at han som en løve ville bryte alle mine ben: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.

    14Som en trane eller svale klapret jeg; jeg klaget som en due; mine øyne svikter mens jeg ser opp: Herre, jeg er undertrykt; vær min hjelpsmann.

  • 77%

    16Herre, ved disse ting lever mennesker, og i alle disse ting er min ånds liv: du vil gi meg helse og la meg leve.

    17Se, i fred var jeg i stor bitterhet: men du har i kjærlighet til min sjel frelst den fra fordervelsens grav; du har kastet alle mine synder bak din rygg.

  • 6Jeg er nedtrykt, helt bøyd ned; jeg sørger hele dagen.

  • 77%

    17For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.

    18For jeg vil bekjenne min misgjerning, jeg vil sørge over min synd.

  • 76%

    9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mine øyne svinner bort av sorg, ja, min sjel og mitt kropp.

    10For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.

  • 18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.

  • 75%

    3For fienden har forfulgt mitt liv; han har knust min tilværelse til jorden; han har latt meg bo i mørket, som dem som er døde for lenge siden.

    4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

  • 75%

    12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

    13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.

  • 8Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.

  • 2Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.

  • 74%

    14Hvorfor biter jeg tennene sammen for mitt liv, og holder mitt liv i min hånd?

    15Om han slår meg, vil jeg fortsatt stole på ham; men jeg vil forsvare mine veier overfor ham.

  • 19Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.

  • 74%

    21De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.

    22La all deres ondskap komme framfor deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.

  • 74%

    14For hele dagen har jeg blitt plaget og blitt tuktet hver morgen.

    15Hvis jeg sier: Jeg vil snakke slik, se, da ville jeg ha sviktet dine barns generasjon.

  • 19Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.

  • 18Han lar meg ikke trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.

  • 73%

    1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes kjepp.

    2Han har ført meg inn i mørke, men ikke inn i lys.

  • 2Hvor lenge skal jeg bære på sorg i min sjel og ha sorg i mitt hjerte hver dag? Hvor lenge skal min fiende være opphøyd over meg?

  • 20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre for deg, du som bevarer mennesker? Hvorfor har du satt meg som et mål mot deg, slik at jeg er til byrde for meg selv?

  • 27Om jeg sier, jeg vil glemme min klage, legge bort min sorg og trøste meg selv:

  • 21Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.

  • 7Mitt øye er også svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 6Men selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og selv om jeg tier, hva oppnår jeg da?

  • 10Da ville jeg fortsatt finne trøst, ja, jeg ville holde ut i min sorg, la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 16Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg.

  • 15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.

  • 3Da jeg tidde, forfalt mine bein gjennom hele dagen mens jeg stønnet.

  • 11Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.

  • 10Fjern din straff fra meg; jeg er ødelagt av dine henders slag.

  • 15Slik at min sjel heller vil velge kvelning og død fremfor livet.

  • 15Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg full av malurt.

  • 3Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble motløs i min klage og finner ingen ro.

  • 4Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg.

  • 20Min sjel husker dem fortsatt, og er ydmyket i meg.