1 Bel bøyer seg, Nebo synker sammen, deres avguder er lagt på dyrene og buskapen: vognene deres er tungt lastet og er en byrde for det slitne dyret.

2 De synker ned, de bøyer seg sammen; de kunne ikke få byrden til å gå, men selv er de gått i fangenskap.

3 Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som er båret av meg fra mors liv, som er båret fra mors skjød:

4 Og selv til din alderdom er jeg den samme; til grå hår vil jeg bære deg: Jeg har skapt, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære og frelse dere.

5 Hvem vil dere sammenligne meg med, og gjøre meg lik, og sammenligne meg med, så vi kan være like?

6 De øser gull ut av sekken, veier sølv på vekten og leier en gullsmed; og han lager det til en gud: de faller ned og tilber.

7 De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på sin plass, og der står han; fra sin plass skal han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare eller redde ham ut av hans nød.

8 Husk dette og ta mot til dere: bring dette i hu, dere overtredere.

9 Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

10 som forkynner slutten fra begynnelsen, og fra gamle tider de ting som ennå ikke har skjedd, og sier: Mitt råd skal stå fast, og jeg vil gjøre all min vilje.

11 Jeg kaller en rovfugl fra øst, mannen som gjennomfører mitt råd fra et fjernt land: ja, jeg har talt det, jeg skal også la det skje; jeg har planlagt det, jeg skal også gjøre det.

12 Lytt til meg, dere hardhjertede, dere som er langt fra rettferdighet:

13 Jeg bringer min rettferdighet nær; den skal ikke være langt unna, og min frelse skal ikke drøye: jeg vil sette frelsen i Sion for Israel, min herlighet.