Jesaja 51:19

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 47:9 : 9 Men disse to ting skal komme over deg på én dag, i et øyeblikk: tap av barn og enkehet; de skal komme over deg i sin fylde på grunn av dine mange trolldomskunster og dine tallrike besvergelser.
  • Amos 7:2 : 2 Og det skjedde, da de hadde gjort ende på å ete gresset i landet, at jeg sa: Å Herre Gud, tilgi, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten.
  • 2 Kor 7:6-7 : 6 Likevel trøstet Gud, som trøster dem som er nedbrutt, oss ved Titus' ankomst; 7 Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres brennende lengsel, deres sorg, deres ivrige sinn overfor meg; så jeg ble enda mer glad.
  • 2 Kor 7:13 : 13 Derfor ble vi trøstet over deres trøst: og utover det var vi enda mer glade over Titus' glede, siden hans ånd ble styrket av dere alle.
  • 2 Tess 2:16-17 : 16 Nå må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som elsket oss og ga oss evig trøst og et godt håp gjennom nåde, 17 trøste deres hjerter og styrke dere i alt godt ord og arbeid.
  • Jes 61:2 : 2 For å proklamere et Herrens nådeår, og vår Guds hevnens dag; for å trøste alle som sørger.
  • Jer 9:17-21 : 17 Så sier Herren over hærskarene: Overvei dette nøye, og kall på de klagende kvinner, så de kan komme; og send bud etter de kloke kvinner, så de kan komme. 18 La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann. 19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut. 20 Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la ørene ta imot hans ords budskap, og lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo å jamre. 21 For døden har kommet opp i våre vinduer, og trengt inn i våre palasser, for å skjære av barna fra utsiden, og de unge mennene fra gatene.
  • Klag 1:9 : 9 Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
  • Klag 1:12 : 12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
  • Klag 1:16-17 : 16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant. 17 Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
  • Esek 14:21 : 21 For så sier Gud Herren: Hvor mye mer når jeg sender mine fire onde dommer over Jerusalem, sverdet, hungersnøden, rovdyrene, og pesten, for å utrydde mennesker og dyr fra det?
  • Job 2:11 : 11 Nå da Jobs tre venner hørte om all den ulykke som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt sted; Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De hadde avtalt å komme sammen for å sørge med ham og trøste ham.
  • Job 42:11 : 11 Da kom alle hans brødre, alle hans søstre og alle hans tidligere kjente til ham og spiste brød med ham i hans hus. De sørget over ham og trøstet ham for alt det onde Herren hadde ført over ham. Hver av dem ga ham et stykke sølv og en gullring.
  • Sal 69:20 : 20 Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.
  • Fork 4:1 : 1 Så vendte jeg tilbake og betraktet alle undertrykkelsene som skjer under solen: og se tårene hos dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøster; og hos deres undertrykkere fantes det makt, men de hadde ingen trøster.
  • Jes 14:30 : 30 De førstefødte av de fattige skal få mat, og de trengende skal hvile i trygghet; men jeg vil drepe din rot med sult, og han skal utslette dine gjenværende.
  • Jes 22:4 : 4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.

  • 79%

    16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

    17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

  • 20Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.

  • 21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?

  • 4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta en omvei for å spørre hvordan det står til med deg?

  • 77%

    11Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine skatter for mat for å berge livet; se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 77%

    9Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.

    10Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.

  • 15Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • 26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.

  • 76%

    1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!

    2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.

    4Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.

    5Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.

  • 26Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

  • 9Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • 7Det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Nineve er ødelagt; hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?

  • 9Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.

  • 75%

    19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.

    20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la ørene ta imot hans ords budskap, og lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo å jamre.

  • 31For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.

  • 19For dine øde steder og dine ødelagt områder, og ditt eget ødelagte land, skal nå være for trangt for dem som bor der, og de som ødela deg, skal være langt borte.

  • 75%

    11Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.

    12De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.

    13Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?

  • 75%

    20Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?

    21De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.

    22Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.

  • 21Hva vil du si når han straffer deg, siden du har lært dem å være høvdinger, og som fremstående over deg? Skal ikke smerter gripe deg, som en kvinne i barnsnød?

  • 22Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.

  • 10Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.

  • 10De barmhjertige kvinners hender har kokt sine egne barn; de var deres mat under mitt folks datters ødeleggelse.

  • 23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?

  • 19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!

  • 12Deres mor skal bli dypt skamfull; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, den siste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.

  • 17Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.

  • 10Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.

  • 19Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.

  • 18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.

  • 8Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.

  • 9Men disse to ting skal komme over deg på én dag, i et øyeblikk: tap av barn og enkehet; de skal komme over deg i sin fylde på grunn av dine mange trolldomskunster og dine tallrike besvergelser.

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?

  • 14Du skal spise, men ikke bli mett; tomheten skal være i din midte. Du skal ta i bruk, men ikke redde, og det du redder, vil jeg gi til sverdet.

  • 2Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.

  • 13Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Og dere skal bli trøstet i Jerusalem.

  • 12Selv om de oppdrar barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir noen igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!