1 Herren sa også til meg: Ta en stor skriftrull og skriv med et vanlig menneskes penn om Mahershalalhashbaz.

2 Og jeg tok med meg to troverdige vitner for å bekrefte, Uria prest og Sakarja, sønn av Jebereja.

3 Jeg gikk til profetinnen, og hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Gi ham navnet Mahershalalhashbaz.

4 For før barnet kan rope «Min far» og «Min mor», skal rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt bort foran kongen av Assyria.

5 Herren talte til meg igjen og sa:

6 Siden dette folket forakter de stille vannene fra Siloa og gleder seg over Resin og Remaljas sønn,

7 så vil Herren føre over dem de sterke og mange vannene fra elven, selv kongen av Assyria med all sin prakt. Han skal stige opp over alle sine kanaler og gå over alle sine bredder.

8 Han skal feie gjennom Juda, flomme over og dra videre, helt til halsen. Utstrekningen av hans vinger skal fylle bredden av ditt land, Immanuel.

9 Gå sammen, dere folk, og bli knust. Lytt, alle dere som er i fjerne land. Gjør dere klare, og bli knust. Gjør dere klare, og bli knust.

10 Legg planer sammen, men de skal bli gjort til intet. Snakk ord, men de vil ikke stå, for Gud er med oss.

11 Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge denne folkets vei, og sa:

12 Kall ikke konspirasjon alt det dette folket kaller konspirasjon, og frykt ikke deres frykt, og bli ikke skremt.

13 Ær Herren, Allhærs Gud, la ham være din frykt og redsel.

14 Han skal være en helligdom, men også en anstøtsstein og en snublestein for de to husene i Israel, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.

15 Mange blant dem skal snuble, falle og bli knust, snaret og fanget.

16 Bind opp vitnesbyrdet, forsegl loven blant mine disipler.

17 Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil søke ham.

18 Se, jeg og barna som Herren har gitt meg er som tegn og under i Israel fra Herren, Allhærs Gud, som bor på Sions berg.

19 Når de sier til deg: Søk dem som har åndemanere og trollmenn som hvisker og mumler — skal ikke et folk søke sin Gud? Hvordan kan man søke de døde for de levende?

20 Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis de ikke taler i samsvar med dette ordet, er det fordi det ikke er lys i dem.

21 De skal vandre omkring, hardt presset og sultne. Når de er sultne, vil de hate seg selv, forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.

22 De vil se til jorden, men se! Bare nød og mørke, truende angst og de vil bli drevet inn i dypet av mørket.