Jeremia 36:16

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da de hadde hørt alle ordene, ble de grepet av frykt og sa til Baruk: "Vi må fortelle kongen om alle disse ordene."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 13:18 : 18 Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned, for deres overhøyheter skal bli kastet ned, selv kronen av deres herlighet.
  • Jer 36:24 : 24 Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
  • Amos 7:10-11 : 10 Deretter sendte presten Amazja fra Betel til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: Amos har sammensverget seg mot deg midt i Israels hus: Landet er ikke i stand til å tåle alle hans ord. 11 For Amos sier: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal garantert føres bort i fangenskap fra sitt eget land.
  • Apg 24:25-26 : 25 Men mens Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: «Gå for nå, når jeg finner det bekvemt, vil jeg kalle på deg igjen.» 26 Han håpet også at Paulus ville gi ham penger slik at han kunne slippe ham fri; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
  • Jer 38:1-4 : 1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket, 2 «Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve. 3 Så sier Herren: Denne byen skal helt sikkert overgis i hendene på kongen av Babylons hær som skal innta den.» 4 Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    10Da leste Baruk fra boken Jeremias ord i Herrens hus, i kammeret til Gemarja, sønn av Sjafan, skriveren, i den øverste forgården, ved inngangen til den nye porten til Herrens hus, i alles nærvær.

    11Da Mika, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken,

    12gikk han ned til kongens hus, til skriverens rom. Der satt alle høvdingene, Elishama skriveren, og Delaja, sønn av Sjemaja, og Elnatan, sønn av Akbor, og Gemarja, sønn av Sjafan, og Sidkia, sønn av Hananja, og alle høvdingene.

    13Så fortalte Mika til dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste fra boken til folket.

    14Derfor sendte alle høvdingene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk og sa: "Ta med deg bokrullen som du leste for folket, og kom hit." Så Baruk, Nerias sønn, tok bokrullen i hånden og kom til dem.

    15De sa til ham: "Sett deg og les det for oss." Så Baruk leste for dem.

  • 87%

    17Så spurte de Baruk: "Fortell oss nå, hvordan har du skrevet alle disse ordene etter hans munn?"

    18Da svarte Baruk dem: "Han diktaterte alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem med blekk i boken."

    19Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."

    20De gikk inn til kongen i forgården, men de la bokrullen i kammeret til Elishama skriveren, og fortalte alle ordene for kongen.

    21Så sendte kongen Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den ut av kammeret til Elishama skriveren. Jehudi leste den for kongen og for alle høvdingene som stod ved siden av kongen.

  • 77%

    4Da kalte Jeremia på Baruk, Nerias sønn, og Baruk skrev ned, etter det Jeremia dikterte, alle ordene som Herren hadde talt til ham, i en bokrull.

    5Og Jeremia befalte Baruk: "Jeg er forhindret og kan ikke gå inn i Herrens hus.

    6Gå derfor du og les fra bokrullen som du skrev etter min munn, Herrens ord, for folket i Herrens hus på fastedagen. Du skal også lese dem for hele Juda som kommer fra sine byer.

    7Kanskje vil de legge fram sine bønner for Herren og vende om fra sin onde vei, for stor er vreden og harmen som Herren har uttalt mot dette folket.

    8Og Baruk, Nerias sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste Herrens ord fra boken i Herrens hus.

  • 77%

    24Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

    25Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.

    26Kongen befalte Jerahmeel, sønn av kongen, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren skjulte dem.

    27Så kom Herrens ord til Jeremia etter at kongen hadde brent bokrullen med ordene som Baruk hadde skrevet, etter Jeremias diktat, som sa:

  • 74%

    1Dette er ordet som profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Nerija, da han hadde skrevet disse ordene i en bok etter Jeremias munn, i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda.

    2Så sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:

  • 3Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.

  • 32Så tok Jeremia en annen bokrull og ga den til Baruk skriveren, Nerias sønn, som skrev ned i den, etter Jeremias diktat, alle ordene i boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden, og det ble lagt til mange lignende ord i tillegg.

  • 13Og jeg befalte Baruk foran dem og sa,

  • 27Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.

  • 10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår synd eller vårt lovbrudd mot Herren vår Gud?

  • 1Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,

  • 1Og det skjedde da Jeremia hadde avsluttet å tale til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem, alle disse ordene.

  • 16Når jeg hadde overlevert beviset for kjøpet til Baruk, sønn av Nerija, ba jeg til Herren og sa,

  • 16Sjafan brakte boken til kongen og rapporterte til ham: Alt som du har pålagt dine tjenere, gjør de.

  • 61Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, og ser og leser alle disse ordene;

  • 16Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest:

  • 18Sjafan, skriveren, fortalte kongen: Hilkia presten har gitt meg en bok. Og Sjafan leste fra den for kongen.

  • 7Men hør nå dette ordet som jeg taler for dine ører og for hele folkets ører:

  • 70%

    11Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.

    12Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:

  • 38Soldatene rapporterte dette til magistratene, og da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.

  • 70%

    24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.

    25Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’

  • 19Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.»

  • 69%

    7Så prester, profeter og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.

    8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!

  • 3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?

  • 11Og det skjedde at da kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,

  • 5For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.

  • 6Og da disiplene hørte det, falt de på ansiktet og ble svært redde.

  • 18Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt: