Jobs bok 6:2

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Å, om min sorg kunne bli grundig veid, og min ulykke lagt i vektskålen sammen!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 4:5 : 5 Men nå har det kommet over deg, og du mister motet; det påvirker deg, og du blir urolig.
  • Job 23:2 : 2 Selv i dag er min klage bitter; min smerte er tyngre enn min klage.
  • Job 31:6 : 6 la meg bli veid på en rettferdig vekt, så Gud kan kjenne min integritet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Job 6:3-4
    2 vers
    82%

    3For nå ville det være tyngre enn sanden ved havet; derfor blir mine ord kvalt.

    4For Den Allmektiges piler er i meg, giften fra dem drikker opp min ånd, Guds redsler stiller seg opp mot meg.

  • 1Men Job svarte og sa:

  • 79%

    1Da svarte Job og sa:

    2Selv i dag er min klage bitter; min smerte er tyngre enn min klage.

    3Å, om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme helt fram til hans sete!

  • 6la meg bli veid på en rettferdig vekt, så Gud kan kjenne min integritet.

  • 76%

    8Å, om jeg kunne få min bønn oppfylt, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!

    9Ja, at Gud ville behage å knuse meg; at han ville slippe hånden løs og kutte meg av!

    10Da ville jeg fortsatt finne trøst, ja, jeg ville holde ut i min sorg, la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

    11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv?

  • 11Skal jeg rettferdiggjøre urettferdige vekter, og posen med falske vekter?

  • 23Å, at mine ord nå ble skrevet ned! Å, at de ble trykket i en bok!

  • 73%

    5For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt fra meg min rett.

    6Skal jeg tale mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig, selv om jeg ikke har syndet.

  • 73%

    35Å, om noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige vil svare meg, og at min motstander hadde skrevet en bok.

    36Sannelig ville jeg bære den på min skulder, og binde den som en krone til meg.

  • 72%

    6Men selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og selv om jeg tier, hva oppnår jeg da?

    7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele mitt fellesskap.

  • 72%

    1Job fortsatte sin tale og sa:

    2Å, om jeg bare var som i måneder som er gått, som i de dager da Gud beskyttet meg,

  • 72%

    1Job fortsatte sin tale og sa:

    2Så sant Gud lever, han som har frarøvet meg min rett, og Den Allmektige, som har foruroliget min sjel,

  • 36Mitt ønske er at Job må bli prøvd til det ytterste for sine svar til onde menn.

  • 17For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.

  • 4Er min klage til et menneske? Og hvis det er slik, hvorfor skulle ikke min sjel bli urolig?

  • 13Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?

  • 19Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.

  • 2Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?

  • 12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.

  • 24For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine klager blir strømmet ut som vann.

  • 4For mine misgjerninger flommer over mitt hode; som en tung byrde er de for tunge for meg.

  • 71%

    5Hvis dere virkelig vil forstørre dere selv mot meg og kritisere meg for min vanære,

    6så vit nå at Gud har overveldet meg og fanget meg i sitt nett.

    7Se, jeg roper på grunn av urett, men jeg blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen rettferdighet.

  • 6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

  • 2Og Job sa:

  • 7Han har omkranset meg, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.

  • 20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes kjepp.

  • 1Min sjel er trett av livet; jeg vil uttrykke min klage mot meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 16Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg.

  • 22La all deres ondskap komme framfor deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.

  • 7Der kunne den rettferdige diskutere med ham, og jeg ville bli frikjent for alltid fra min dommer.

  • 19Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 15Hvis jeg er ond, ve meg; og hvis jeg er rettferdig, vil jeg ikke løfte mitt hode. Jeg er full av forvirring; derfor se min lidelse.

  • 5Jeg ville vite de ord han ville svare meg med og forstå hva han ville si til meg.

  • 8Jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg legge min sak:

  • 13Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!