Josva 7:10
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Da sa HERREN til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
Herren sa til Josva: 'Stå opp! Hvorfor ligger du på ditt ansikt slik?'
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du på ditt ansikt?
Og Herren sa til Josva: "Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet ditt?"
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du falt på ansiktet ditt?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: "Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
The Lord said to Joshua, "Stand up! Why are you down on your face?
Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Da sagde Herren til Josva: Staa du op; hvorfor faldt du paa dit Ansigt?
And the LORD said unto hua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Og Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
And the LORD said to Joshua, Get up; why are you lying thus upon your face?
Herren sa til Josva: Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet?
Herren svarte Josva: 'Reis deg! Hvorfor ligger du på ansiktet?
Herren sa til Josva: Reis deg opp; hvorfor har du falt på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg; hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Then sayde the LORDE vnto Iosua: Stode vp, why lyest thou so vpon thy face?
And the Lord said vnto Ioshua, Get thee vp: wherefore lyest thou thus vpon thy face?
And the Lorde sayde vnto Iosuah: Get thee vp, wherfore liest thou thus vpon thy face?
¶ And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Yahweh said to Joshua, Get you up; why are you thus fallen on your face?
And Jehovah saith unto Joshua, `Rise for thee, why `is' this? -- thou `art' falling on thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
Then the Lord said to Joshua, Get up; what are you doing with your face to the earth?
Yahweh said to Joshua, "Get up! Why are you fallen on your face like that?
The LORD responded to Joshua,“Get up! Why are you lying there face down?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Josva rev sine klær og falt ned til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til aftenen sammen med Israels eldste, og de kastet støv på hodene sine.
7Josva sa: Å Herre Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss? Hadde vi bare blitt på den andre siden av Jordan!
8Å Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender!
9For kana'anittene og alle landets innbyggere vil høre om det og omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
15Og Herren talte til Josva og sa:
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så en mann stå foran ham med et dratt sverd i hånden: Josva gikk bort til ham og sa: Er du med oss, eller med våre fiender?
14Og han sa: Nei, men som høvdingen over Herrens hær er jeg nå kommet. Og Josva falt med ansiktet til jorden, tilba, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
15Og Herren hærens høvding sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde det.
19Josva sa til Akan: Min sønn, gi nå Herren Israels Gud ære, og bekjenn for ham; fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
20Akan svarte Josva og sa: Jeg har virkelig syndet mot Herren Israels Gud, og dette har jeg gjort:
7Og Herren sa til Josva: "I dag vil jeg begynne å opphøye deg i hele Israels øyne, slik at de kan vite at slik jeg var med Moses, så vil jeg være med deg."
8Og du skal befale prestene som bærer paktsarken: "Når dere kommer til vannkanten av Jordan, skal dere bli stående stille i Jordan."
9Og Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud."
1Herren talte også til Josva og sa:
3Josva var kledd i skitne klær mens han stod foran engelen.
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig, frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
10Så befalte Josva folkets embetsmenn og sa:
1Da folket hadde krysset over Jordan, talte Herren til Josva og sa:
12Josva stod opp tidlig om morgenen, og prestene tok opp Herrens ark.
1Og Herren sa til Josva: Frykt ikke, og bli ikke motløs. Ta med deg alle krigsfolkene, stå opp og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt Ai-kongen, hans folk, hans by og hans land i din hånd.
25Josva sa til dem: Frykt ikke, og bli ikke motløse, vær sterke og modige! For slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.
6Herrens engel advarte Josva og sa:
10Tidlig om morgenen sto Josva opp, samlet folket, og dro opp sammen med Israels eldste foran folket til Ai.
7Så dro Josva fra Gilgal, han og alle krigsfolkene med ham, og alle de sterke krigerne.
8Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.
9Josva kom overraskende over dem, etter å ha marsjert opp fra Gilgal gjennom natten.
1Josva sto opp tidlig om morgenen, og de dro fra Sjittim og kom til Jordan, han og hele Israels folk, og de overnattet der før de skulle krysse over.
1Etter Moses' død, Herrens tjener, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
2Moses, min tjener, er død; stå derfor opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
17Josva befalte prestene: Gå opp av Jordan.
12Da talte Josva til Herren, på den dagen da Herren overga amorittene til Israels barn, og han sa i nærvær av Israel: Sol, stå stille over Gibeon, og du, måne, i Ajalons dal.
1Etter Josvas død skjedde det at Israels barn spurte Herren og sa: Hvem skal gå opp for oss først mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
1Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
9Og Herren sa til Josva: I dag har jeg fjernet Egypts skam fra dere. Derfor ble stedet kalt Gilgal, like til denne dag.
27Stig opp på toppen av Pisga-fjellet, og løft dine øyne mot vest, nord, sør og øst, og se det med dine egne øyne, for du skal ikke gå over denne Jordan.
28Men gi Josva befaling, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal gjøre dem istand til å arve landet som du skal se.
13Og Moses stod opp med sin tjener Josva, og Moses gikk opp på Guds fjell.
22Josva kalte dem, og han talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss ved å si: 'Vi er langt borte fra dere,' når dere bor blant oss?»
11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.
14Herren sa til Moses: Se, dine dager er nær ved å ende. Kall Josva og still dere fram i forsamlingshuset, så jeg kan gi ham en befaling. Og Moses og Josva gikk og stilte seg fram i forsamlingshuset.
7Så kom Josva og hele krigsfolket med ham brått mot dem ved vannene i Merom, og de angrep dem.