1 Og Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:

2 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg gir dere, skal landet holde sabbat for Herren.

3 I seks år skal du så åkeren din, og i seks år skal du beskjære vingården din og høste dens frukt;

4 Men det sjuende året skal være en sabbat med hvile for landet, en sabbat for Herren: Du skal verken så åkeren din eller beskjære vingården din.

5 Det som vokser av seg selv fra din høst skal du ikke høste, og druene på din ubehandlede vinranke skal du ikke samle sammen; for det er et hvileår for landet.

6 Og sabbaten for landet skal være til mat for dere; for deg, din tjener, din tjenestepike, din leide arbeider og den fremmede som bor hos deg,

7 og for buskapen din og dyrene som er i landet ditt, alt det som vokser, skal være til mat.

8 Du skal telle sju sabbater av år for deg, sju ganger sju år; og tiden for de sju sabbater av år skal være førtini år.

9 Så skal du la jubelhornet lyde på den tiende dagen i den sjuende måneden, på forsoningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet.

10 Og dere skal hellige det femtiende året og kunngjøre frihet i hele landet for alle innbyggerne der: det skal være et jubelår for dere; og hver av dere skal vende tilbake til sin eiendom, og hver av dere skal vende tilbake til sin familie.

11 Et jubelår skal det femtiende året være for dere: dere skal ikke så, heller ikke høste det som vokser av seg selv i det, eller samle druene fra den ubehandlede vinranken.

12 For det er jubelåret; det skal være hellig for dere: dere skal spise av avlingen fra marken.

13 I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.

14 Og om du selger noe til din neste, eller kjøper noe av din nestes hånd, skal dere ikke undertrykke hverandre.

15 Etter antallet år etter jubelåret skal du kjøpe av din neste, og etter antallet år med avlinger skal han selge til deg.

16 Etter mange år skal du øke prisen derav, og etter få år skal du redusere prisen; for etter tallet på år med avlinger selger han til deg.

17 Dere skal ikke derfor undertrykke hverandre, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren din Gud.

18 Så skal dere holde mine lover og følge mine bud og gjøre dem; da skal dere bo trygt i landet.

19 Og landet skal gi sin frukt, og dere skal spise dere mette og bo trygt i det.

20 Hvis dere spør: Hva skal vi spise det sjuende året? Se, vi skal ikke så og ikke samle inn avlingen vår:

21 Da vil jeg befale min velsignelse over dere i det sjette året, og det skal gi avling for tre år.

22 Og når dere sår det åttende året, skal dere fortsatt spise av gammel avling inntil den niende året: inntil dens avling kommer, skal dere spise av den gamle beholdningen.

23 Landet skal ikke selges for alltid; for landet er mitt, for dere er fremmede og gjester hos meg.

24 Og i hele landet av deres eiendom skal dere tillate innløsing for landet.

25 Hvis din bror blir fattig og selger noen av sin eiendom, og hvis noen av hans slekt kommer for å kjøpe det tilbake, da skal han gjenløse det som hans bror har solgt.

26 Og hvis mannen ikke har noen til å gjenløse det, men blir i stand til å gjenløse det selv;

27 Da la ham regne årene etter salget derav, og tilbakebetale overflødig beløp til mannen som han solgte det til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.

28 Men hvis han ikke er i stand til å tilbakebetale det til ham, da skal det som er solgt forbli i den som har kjøpt dets hender inntil jubelåret; og i jubelåret skal det gå ut, og han skal vende tilbake til sin eiendom.

29 Og hvis en mann selger et boligområde i en muromgitt by, kan han gjenløse det innen et helt år etter at det er solgt; innen ett helt år kan han gjenløse det.

30 Og hvis det ikke blir gjenløst innen et helt år, da skal huset i den muromgitte byen være for alltid til den som kjøpte det gjennom hans slekters generasjoner: det skal ikke gå ut i jubelåret.

31 Men husene i landsbyene som ikke har mur rundt seg, skal regnes som markene i landet: de kan bli gjenløst, og de skal gå ut i jubelåret.

32 Likevel skal byene til levittene, og husene i byene som de eier, kunne bli gjenløst når som helst av levittene.

33 Og hvis en mann kjøper fra levittene, da skal huset som ble solgt, og byen av deres eiendom, gå ut i jubelåret; for husene i levittbyene er deres eiendom blant Israels barn.

34 Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.

35 Og hvis din bror blir fattig og faller i nød hos deg; skal du støtte ham: ja, selv om han er en fremmed eller en gjest; så han kan leve hos deg.

36 Du skal ikke ta rente av ham eller øke; men frykt din Gud, så din bror kan leve hos deg.

37 Du skal ikke gi ham dine penger mot renter, eller låne ham din mat for økning.

38 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egyptens land for å gi dere Kanaans land, og for å være deres Gud.

39 Og hvis din bror som bor hos deg blir fattig, og selger seg selv til deg; skal du ikke tvinge ham til å tjene som en trell.

40 Men som en leid tjener og som en gjest skal han være hos deg, og tjene deg til jubelåret:

41 Og da skal han forlate deg, både han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin egen familie og til sine fedres eiendom.

42 For de er mine tjenere, som jeg førte ut av Egyptens land: de skal ikke selges som treller.

43 Du skal ikke herske over ham med hardhet; men frykt din Gud.

44 Både dine mannlige treller og dine kvinnelige treller, som du skal ha, skal være fra de folkene rundt deg; fra dem skal du kjøpe mannlige og kvinnelige treller.

45 Dessuten av barna til de fremmede som oppholder seg blant dere, skal dere kjøpe, og av deres familier som er med dere, de som de har født i deres land: og de skal være din eiendom.

46 Og dere skal ta dem som arv for deres barn etter dere, for å eie dem som eiendom; de skal være deres treller for alltid: men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet over hverandre.

47 Og hvis en fremmed eller gjest blir rik hos deg, og din bror som bor ved siden av ham blir fattig, og selger seg selv til den fremmede eller til gjestens slekt:

48 Etter at han er solgt, kan han bli løskjøpt igjen; en av hans brødre kan løskjøpe ham:

49 Enten hans onkel eller onkelens sønn kan løskjøpe ham, eller noen i nær slekt av hans familie kan løskjøpe ham; eller hvis han selv er i stand, kan han løskjøpe seg selv.

50 Og han skal regne med den som har kjøpt ham fra året han ble solgt til ham til jubelåret: og prisen for hans salg skal være i henhold til antallet år, som en leid tjeners tid vil det være for ham.

51 Hvis det fortsatt er mange år igjen, skal han betale tilbake prisen for sin frihet ut fra det beløpet han ble kjøpt for.

52 Og hvis det er få år igjen til jubelåret, skal han regne med ham, og i henhold til disse årene skal han betale tilbake prisen for sin frihet.

53 Og som en årlig leid tjener skal han være hos ham: og den andre skal ikke herske med hardhet over ham i din nærvær.

54 Og hvis han ikke blir løskjøpt i disse årene, skal han gå ut i jubelåret, både han og hans barn med ham.

55 For Israels barn er mine tjenere; de er mine tjenere som jeg førte ut av Egyptens land: jeg er Herren deres Gud.