Matteus 13:21
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veikanten er de der ordet blir sådd, men når de har hørt det, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: De hører ordet og tar straks imot det med glede.
17Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er de som blir sådd blant torner: De hører ordet,
19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20Men de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt, noen tretti, noen seksti og noen hundre fold.»
18Så hør da lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket, men ikke forstår det, kommer Den onde og røver bort det som er sådd i hjertet hans; dette er den som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
22Det som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.
23Men det som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det, og som bærer frukt, en hundrefold, en sekstifold og en trettifold.
24En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde god såkorn i åkeren sin.
25Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26Da kornet kom opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
27Tjenerne til husbonden kom og sa til ham: Herre, har du ikke sådd godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
11Lignelsen er slik: Frøet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra hjertene deres, så de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
14Det som falt blant tornene, er de som hører, men som kveles av bekymringer, rikdom og livets nytelser, og de bærer ikke fullmoden frukt.
15Men det som falt i god jord, er de som med et ærlig og godt hjerte hører ordet, bevarer det og bærer frukt i utholdenhet.
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og mens han sådde, falt noe korn på veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det var lite jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen steg opp, ble det svidd og visnet, fordi det ikke hadde rot.
7Noe falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, og det bar frukt, hundrefold, sekstifold og trettifold.
9Den som har ører å høre med, hør.
4Og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det var lite jord. Det skjøt raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
5En såmann gikk ut for å så sitt frø, og mens han sådde, falt noe ved veien; og det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn; og straks det spirte frem, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.
7Og noe falt blant torner; tornene vokste opp med det og kvalte det.
13Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
13Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
29Men han sa: Nei, for når dere luker opp ugresset, kan dere også komme til å rykke opp hveten med det.
8For han skal være som et tre plantet ved vannene, som strekker sine røtter ut mot elven, og skal ikke merke når hetet kommer, men bladet skal være grønt; og i tørkeåret skal det ikke bekymre seg, heller ikke skal det slutte å bære frukt.
37Han svarte: Den som sår den gode sæden, er Menneskesønnen.
38Åkeren er verden. Den gode sæden er rikets barn, men ugresset er de ondes barn.
6Hvis noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner; og grenene blir samlet, kastet på ilden og brent opp.
12Salig er den mann som holder ut i prøvelser, for når han er prøvd, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13Men den som holder ut helt til enden, skal bli frelst.
19Det er som et sennepsfrø, som en mann tok og plantet i hagen sin; det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler bodde i grenene.
15Se til at ingen skal mangle Guds nåde, og at ingen bitter rot vokser opp og volder skade, så mange blir smittet;
31En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
1Jeg har sagt dette til dere for at dere ikke skal bli forarget.
33Han skal riste av seg sine umodne druer som vintreet, og kaste av seg blomstene som oliventreet.
10Da skal mange ta anstøt, forråde og hate hverandre.