Mika 4:9

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 8:19 : 19 Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?
  • Jes 13:8 : 8 De skal bli redde; smerte og sorg skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal stirre målløse på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
  • Jes 21:3 : 3 Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.
  • Jes 26:17 : 17 Som en kvinne med barn, som nærmer seg sin fødselstid, er i smerte og skriker ut i sine plager, slik har vi vært for dine øyne, HERRE.
  • Jer 4:21 : 21 Hvor lenge skal jeg se på banneret og høre lyden av trompeten?
  • Jes 3:1-7 : 1 For se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort forsørgelsen og staven fra Jerusalem og Juda, både hele forsørgelsen av brød og hele forsørgelsen av vann, 2 Den mektige mann, krigeren, dommeren, profeten, den klok og den gamle, 3 Kapteinen over femti, den ærede mann, rådgiveren, den dyktige håndverker og den veltalende foredragsholder. 4 Og jeg vil sette barn til å være deres ledere, og spedbarn skal herske over dem. 5 Og folket skal undertrykkes, hver av sin neste, hver av sin nabo; barnet skal være frekt mot den eldre, og den ringeaktede mot den ærede. 6 Når en mann griper sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, vær vår leder, og la denne ruinen være under din ledelse. 7 Den dagen skal han sverge og si: Jeg vil ikke være en lege, for i mitt hus er det verken brød eller klær. Gjør meg ikke til folkets leder.
  • Jer 22:23 : 23 Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
  • Jer 30:6-7 : 6 Spør nå og se om en mann kan føde barn? Hvorfor ser jeg da alle menn med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt bleke? 7 Akk, den dagen er stor, ingen er som den; det er til og med Jacobs nødens tid, men han skal bli frelst ut av den.
  • Jer 50:43 : 43 Babylons konge har hørt forkyndelsen om dem, og hans hender er blitt slappe: angst har grepet ham, smertene som en fødende kvinne.
  • Klag 4:20 : 20 Herrens salvede, vårt livs pust, ble fanget i deres groper, han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
  • Hos 3:4 : 4 For Israels barn skal bli værende i mange dager uten konge og uten fyrste, uten offer, uten billedstøtte, uten prestekappe og uten husguder.
  • Hos 10:3 : 3 For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?
  • Hos 13:10-11 : 10 Jeg vil være din konge: hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa om, Gi meg en konge og fyrster? 11 Jeg ga deg en konge i min vrede, og tok ham bort i min harme.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    10Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.

    11Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.

  • 31For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.

  • 23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?

  • 21Hva vil du si når han straffer deg, siden du har lært dem å være høvdinger, og som fremstående over deg? Skal ikke smerter gripe deg, som en kvinne i barnsnød?

  • 78%

    17Som en kvinne med barn, som nærmer seg sin fødselstid, er i smerte og skriker ut i sine plager, slik har vi vært for dine øyne, HERRE.

    18Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som om født vind; vi har ikke brakt noen frelse på jorden, og jordens innbyggere har ikke falt.

  • 77%

    5For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.

    6Spør nå og se om en mann kan føde barn? Hvorfor ser jeg da alle menn med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt bleke?

  • 77%

    18Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.

    19To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?

  • 75%

    16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

    17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

  • 24Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.

  • 3Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.

  • 19Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?

  • 15Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • 8Og du, voktertårn for flokken, Sions datters festning, til deg skal det komme, ja, det første herredømme skal komme, riket til Jerusalems datter.

  • 74%

    12De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.

    13Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?

  • 74%

    1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!

    2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.

    4Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.

  • 4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 74%

    19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.

    20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la ørene ta imot hans ords budskap, og lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo å jamre.

  • 14Jeg har lenge holdt meg taus; jeg har vært stille, og avholdt meg: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge og sluke på en gang.

  • 26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.

  • 43Babylons konge har hørt forkyndelsen om dem, og hans hender er blitt slappe: angst har grepet ham, smertene som en fødende kvinne.

  • 73%

    7Før hun var i fødselsveer, fødte hun; før smerten kom over henne, hadde hun født en sønn.

    8Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Skal jorden føde på én dag? Eller skal en nasjon fødes på én gang? For straks Sion var i fødselsveer, fødte hun sine barn.

    9Skal jeg la et foster komme til livmorsåpningen uten å la det føde? sier Herren. Eller skal jeg som føder, stenge morslivet? sier din Gud.

  • 12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!

  • 13Fødselssmerter skal komme over ham: han er et uklokt barn; for han burde ikke bli lenge i stedet hvor barn bryter ut.

  • 1Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte barn; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer: for de barnløse har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.

  • 5Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue.

  • 9Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.

  • 5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta en omvei for å spørre hvordan det står til med deg?

  • 1Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.

  • 7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babylons datter.

  • 20Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?

  • 19For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.

  • 21Når en kvinne føder, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, fordi hun gleder seg over at et menneske er født til verden.

  • 27For det er skrevet: Gled deg, du som er barnløs og ikke føder; bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer: for den ensomme har flere barn enn hun som har en mann.

  • 21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?

  • 5Men nå har det kommet over deg, og du mister motet; det påvirker deg, og du blir urolig.

  • 10Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.