Nehemja 4:9
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.
Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem dag og natt for å beskytte oss.
Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Da fiendene våre hørte at vi var klar over det, og at Gud hadde gjort deres plan nytteløs, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
When our enemies realized that we were aware of their scheme and that God had frustrated their plans, we all returned to the wall, each to his own work.
Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og Gud hadde forpurret dem, kunne vi alle vende tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Men vi bade til vor Gud, og vi stillede Vagt imod dem Dag og Nat for deres Skyld.
vertheless we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
Likevel ba vi til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Nevertheless we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
Neuertheles we made or praier vnto oure God, & set watchme vpo the wall daye & night ouer against them.
The we prayed vnto our God, & set watchmen by them, day and night, because of them.
Neuerthelesse, we made our prayer vnto our God, and set watchmen by them day and night, because of them.
Nevertheless we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
And we pray unto our God, and appoint a watch against them, by day and by night, because of them.
But we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer to God, and had men on watch against them day and night because of them.
But we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
So we prayed to our God and stationed a guard to protect against them both day and night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.
7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
8De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem, og forhindre det.
10Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
11Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
13Derfor satte jeg folket etter deres familier på de laveste steder bak muren, og på de høyere steder, med deres sverd, spyd og buer.
14Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
15Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Og fra den tid av arbeidet halvparten av mine tjenere i arbeidet, og den andre halvparten hadde spyd, skjold, buer og brynjer; og herskerne stod bak hele Juda hus.
17De som bygget på muren, og de som bar byrder, med de som lastet opp, alle arbeidet med den ene hånden og holdt et våpen med den andre.
18For arbeiderne, hver hadde sitt sverd spent ved sin side, mens de bygget. Og den som blåste i trompeten var ved min side.
19Og jeg sa til adelige, herskere og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
20På det stedet hvor dere hører trompetlyden, samles der hos oss: vår Gud vil kjempe for oss.
21Så arbeidet vi i virksomheten: og halvparten av dem holdt spydene fra morgenens oppgang til stjernene viste seg.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann og hans tjener bo i Jerusalem, slik at de om natten kan være vakter for oss og arbeide på dagtid.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode; men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
23Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
9For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
12Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse ting, ble de svært nedslått i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet ble utført av vår Gud.
3Og jeg sa til dem: La ikke Jerusalems porter åpnes før solen er varm; og mens de står vakt, la dem lukke dørene og stenge dem: og utpek vaktposter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver overfor sitt hus.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet: og vend deres spott mot deres eget hode, og gi dem til rov i fangenskapets land.
1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han sint, og ble meget forarget, og han spottet jødene.
2Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som ville ha skremt meg.
31Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
16De var en mur for oss både om natten og om dagen, hele tiden vi var sammen med dem og gjetet sauene.
9For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
10Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeidet går raskt frem og lykkes i deres hender.
9Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
4Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?
5Men øyet til deres Gud var over jødenes eldste, slik at de ikke kunne stoppe dem før saken nådde Darius. Og så svarte de ved brev angående denne saken.
1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
4Da svekket folket i landet hendene til folket i Juda og gjorde arbeidet vanskelig for dem.
5De leide rådgivere mot dem for å ødelegge deres planer, gjennom hele Kyros' tid som konge av Persia, og helt til Darius ble konge av Persia.
20Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og dårlige byen og har gjenreist murene og satt opp grunnvollene.
13Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Siden vi spiser av kongens palass, og det ville være feil for oss å være vitne til kongens vanære, har vi derfor sendt og meldt dette til kongen.
16Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, unn dere ingen ro,
21Da advarte jeg dem og sa: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og sette opp murer, tårn, porter og bommer rundt dem, mens landet ennå er i vår makt. For vi har søkt Herren, vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.