4 Mosebok 16:41
Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
Men neste dag mumlet hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!"
Men neste dag murret hele Israels forsamling mot Moses og Aaron og sa: «Dere har drept HERRENs folk.»
Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
Men om anden Dagen knurrede al Israels Børns Menighed mod Mose og mod Aron, og sagde: I, I have slaaet Herrens Folk ihjel.
But on the morrow all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, Ye have killed the people of the LORD.
Men dagen etter knurret hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
But on the next day all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, You have killed the people of the LORD.
Men dagen etter klaget hele forsamlingen av Israels barn mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
Men dagen etter klaget hele Israels barn mot Moses og mot Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
And on the morowe all the multitude of the childern of Israell murmured agenste Moses and Aaron sayenge: ye haue kylled the people of the Lorde.
On the nexte morow murmured ye whole congregacion of ye childre of Israel against Moses & Aaro, & saide: Ye haue slayne ye people of ye LORDE.
But on the morowe all the multitude of the children of Israel murmured against Moses & against Aaron, saying, Ye haue killed the people of the Lord.
But on the morowe, all the multitude of the children of Israel murmured agaynst Moyses and Aaron, saying: Ye haue kylled the people of the Lorde.
¶ But on the morrow all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, Ye have killed the people of the LORD.
But on the next day all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, You have killed the people of Yahweh.
And all the company of the sons of Israel murmur, on the morrow, against Moses and against Aaron, saying, `Ye -- ye have put to death the people of Jehovah.'
But on the morrow all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, Ye have killed the people of Jehovah.
But on the morrow all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, Ye have killed the people of Jehovah.
But on the day after, all the children of Israel made an outcry against Moses and against Aaron, saying, You have put to death the Lord's people.
But on the next day all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, "You have killed Yahweh's people!"
But on the next day the whole community of Israelites murmured against Moses and Aaron, saying,“You have killed the LORD’s people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, at dere klager mot oss?
8Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom nær til Herren, for han har hørt deres klager.
11Derfor har både du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere klager mot ham?
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.
42Men da hele menigheten var samlet mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, da se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk.
1Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.
2Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
16Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron.
44Herren talte til Moses og sa:
45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.
46Moses sa til Aron: Ta et fyrfat, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det og gå hurtig til menigheten og gjør soning for dem, for det har gått en vrede ut fra Herren; plagen har begynt.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, for hele folket er hellig, hver og en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere så høyt over Herrens menighet?
1Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
3Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
23Herren talte til Moses og sa:
36Herren talte til Moses og sa:
11Herren talte til Moses og sa:
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
40Dette skulle være et minne for Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å bære frem røkelse for Herren, så han ikke blir som Korah og hans flokk, slik Herren hadde sagt til Eleasar ved Moses.
36Og de menn som Moses sendte for å speide landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å bringe ondt rykte om landet,
24Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
14For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.
15Moses talte til Herren og sa,
10Herren sa til Moses: Før Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, som et tegn mot de opprørske, slik at du kan fjerne mitt folks klager, for at de ikke skal dø.
10Herren talte til Moses og sa:
18og likevel må dere i dag vende dere bort fra Herren? Når dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
1Og Herren talte til Moses etter at to av Arons sønner døde, da de hadde båret fram et offer for Herren og døde.
21Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har lagt en så stor synd på dem?"
2Men det var ingen vann til forsamlingen, så de samlet seg mot Moses og Aron.
3Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
10Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
8Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner.
16Se, disse var årsaken til at Israels barn, etter Bileams råd, syndet mot Herren i Peor, og derfor kom en plage over Herrens menighet.
16De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
24"Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meribas vann.
13Og Herren talte til Moses og sa,
37Og Herren talte til Moses og sa,
39Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
16Herren talte til Moses og sa:
25men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,