1 Og Herren talte til Moses i Moabs flatland ved Jordan, nær Jeriko, og sa:

2 Gi befaling til Israels barn om at de skal gi levittene byer å bo i fra arven av deres eiendom; og dere skal også gi levittene marker omkring byene.

3 Byene skal de ha å bo i, og markene omkring dem skal være for deres buskap, for deres eiendeler og for alle deres dyr.

4 Markene som dere skal gi til levittene, skal strekke seg ut fra bymuren i alle retninger tusen alen.

5 Og dere skal måle fra utsiden av byen to tusen alen på østsiden, to tusen alen på sørsiden, to tusen alen på vestsiden, og to tusen alen på nordsiden; byen skal ligge i midten. Dette skal være markene for byene.

6 Blant byene som dere skal gi levittene, skal det være seks tilfluktsbyer, som dere skal sette opp for den som dreper noen, så han kan flykte dit; i tillegg skal dere gi dem førtito andre byer.

7 Til sammen skal dere gi levittene førtiåtte byer med deres marker.

8 De byene som dere skal gi, skal være fra Israels barns eiendom: fra dem som har mange byer, skal dere gi mange, og fra dem som har få byer, skal dere gi få; hver skal gi av sine byer til levittene i forhold til den arven han mottar.

9 Og Herren talte til Moses og sa:

10 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,

11 skal dere utpeke byer som skal være tilfluktsbyer for dere, hvor den som dreper noen uforvarende kan flykte.

12 Disse byene skal være tilfluktssteder for dere fra blodhevn, slik at drapsmannen ikke blir drept før han har stått for menigheten til dom.

13 Av disse byene som dere gir, skal seks være tilfluktsbyer.

14 Gi tre byer på denne siden av Jordan, og gi tre byer i Kanaans land, som skal være tilfluktsbyer.

15 Disse seks byene skal være tilflukt for både Israels barn, fremmede og tilreisende blant dem; for at hver som dreper noen uforvarende kan flykte dit.

16 Hvis noen slår en annen med et jernredskap så han dør, er han en morder: morderen skal sannelig dø.

17 Og hvis han slår ham med en stein han kan dø av, og han dør, er han en morder: morderen skal sannelig dø.

18 Eller hvis han slår ham med et håndvåpen av tre han kan dø av, og han dør, er han en morder: morderen skal sannelig dø.

19 Den som hevner blodet, skal selv drepe morderen: når han møter ham, skal han drepe ham.

20 Men hvis han dytter ham i hat eller kaster noe på ham med vilje, slik at han dør,

21 eller av fiendskap slår ham med hånden, så han dør: den som slo ham skal sannelig dø; for han er en morder: blodhevneren skal drepe morderen når han møter ham.

22 Men hvis han plutselig dytter ham uten fiendskap, eller kaster noe på ham uten å legge ventetid,

23 eller med en stein man kan dø av, uten å se ham, og kaster den på ham så han dør, og han ikke var hans fiende eller ønsket å skade ham,

24 da skal menigheten dømme mellom drapsmannen og blodhevneren etter disse rettsprinsippene:

25 Menigheten skal redde drapsmannen fra blodhevnerens hånd, og de skal bringe ham tilbake til tilfluktsbyen han flyktet til; og han skal bli der til øverstepresten, som ble salvet med den hellige oljen, dør.

26 Men hvis drapsmannen til enhver tid drar utenfor grensene for sin tilfluktsby, som han flyktet til,

27 og blodhevneren finner ham utenfor grensene for hans tilfluktsby og dreper drapsmannen, skal han ikke være skyldig i blod:

28 For han skulle ha blitt i sin tilfluktsby til øverstepresten dør; men etter øversteprestens død kan drapsmannen vende tilbake til sin eiendom.

29 Dette skal være en ordinans for dom for dere gjennom deres generasjoner i alle deres bosteder.

30 Hvem som helst som dreper en person, skal morderen bli dømt til døden etter vitneutsagn; men et enkelt vitne er ikke nok til å føre morderen til døden.

31 Dere skal heller ikke ta løsepenger for en morders liv som er skyldig til døden: men han skal sannelig dø.

32 Og dere skal ikke ta løsepenger for noen som har flyktet til sin tilfluktsby, for å la ham komme tilbake for å bo i landet før prestens død.

33 Så dere skal ikke forurense landet dere bor i: for blod forurenser landet, og landet kan ikke få soning for blodet som er utøst i det, unntatt ved den som har utøst blodet selv.

34 Forurens derfor ikke landet som dere skal bo i, hvor jeg bor: for jeg, Herren, bor blant Israels barn.