Salmenes bok 106:45
han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde.
han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde.
Han husket sin pakt for deres skyld og forbarmet seg etter sin store miskunn.
Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.
Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.
Han husket sin pakt med dem og omvendte seg etter sin store nåde.
Og han husket sin pakt med dem, og ynkedes over dem etter sin store miskunn.
Og han husket på sin pakt for dem og omvendte seg etter sine mange barmhjertigheter.
Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet.
Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet.
Og han husket sin pakt med dem og vendte sin vrede på grunn av sin overflod av miskunn.
han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde.
Han kom i hu sin pakt med dem, i sin store miskunn,
He remembered His covenant with them and relented according to the abundance of His lovingkindness.
Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde.
Og han kom sin Pagt ihu, dem (til Bedste), og det angrede ham efter hans store Miskundhed.
And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his mercies.
Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store nåde.
And he remembered for them his covenant, and relented according to the multitude of his mercies.
Han husket sin pakt for deres skyld, og viste medlidenhet i sin store kjærlighet.
Han husket sin pakt med dem og viste barmhjertighet etter sin store nåde.
Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn.
Og husket sitt løfte med dem, og i sin store barmhjertighet ga han dem tilgivelse.
And he remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his lovingkindnesses.
And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his mercies.
He thought vpo his couenaunt, and pitied the, acordinge vnto the multitude of his mercies.
And he remembred his couenant towarde them and repented acoording to the multitude of his mercies,
And he remembred his couenaunt: and repented, according to the multitude of his mercies.
And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his mercies.
He remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his loving kindnesses.
And remembereth for them His covenant, And is comforted, According to the abundance of His kindness.
And he remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his lovingkindnesses.
And he remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his lovingkindnesses.
And kept in mind his agreement with them, and in his great mercy gave them forgiveness.
He remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his loving kindnesses.
He remembered his covenant with them, and relented because of his great loyal love.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som bortførte dem.
43Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd.
44Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;
21Og ga deres land som arv, for hans miskunn varer evig.
22Som en arv til Israel, hans tjener, for hans miskunn varer evig.
23Han som husket oss i vår nedverdigelse, for hans miskunn varer evig.
38Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
39For han husket at de var kjøtt: en vind som går bort, og ikke kommer tilbake.
42For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener.
24Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25Gud så til Israels barn, og Gud kjente omsorg for dem.
8Han har husket sin pakt for alltid, ordet han befalte til tusen slektsledd.
6Husk, Herre, din barmhjertighet og din kjærlighet, for de har vært til fra evighet.
7Minnes ikke min ungdoms synder eller mine overtredelser. Husk meg i din nåde, for din godhets skyld, Herre.
7Jeg vil ihukomme Herrens kjærlighet og Herrens lovprisninger, alt det som Herren har gitt oss, og hans store godhet mot Israels hus, som han har gitt dem etter sin barmhjertighet og etter hans mange kjærlighetshandlinger.
72For å vise barmhjertighet mot våre fedre og huske sin hellige pakt,
14Så angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
32Men selv om han påfører sorg, vil han likevel ha medfølelse etter sin store barmhjertighet.
4Han har gjort sine underfulle gjerninger til å bli husket; Herren er nådig og full av medfølelse.
7Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.
8Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
11Og førte Israel ut fra deres midte, for hans miskunn varer evig.
12Med sterk hånd og utstrakt arm, for hans miskunn varer evig.
54Han har tatt seg av sin tjener Israel og husket på sin barmhjertighet,
5Jeg har også hørt sukkene fra Israels barn, som egypterne holder i trelldom, og jeg har husket min pakt.
4Kom meg i hu, Herre, med den nåde du viser ditt folk. Besøk meg med din frelse,
35Og de husket at Gud var deres klippe, og den høyeste Gud deres forløser.
10Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt.
18For dem som holder hans pakt, og dem som husker hans bud for å gjøre dem.
42Da vil jeg huske min pakt med Jakob, min pakt med Isak, og min pakt med Abraham, og jeg vil huske landet.
8Herren er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på nåde.
42De husket ikke hans hånd, eller den dagen da han fridde dem fra fienden.
45For deres skyld vil jeg huske den pakten jeg inngikk med deres forfedre, som jeg førte ut av Egyptens land foran folkeslagenes øyne, for å være deres Gud: jeg er Herren.
28Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
31Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
5Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans undere og hans dommer.
17De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
18Hvem er en Gud lik deg, som tilgir misgjerning og overser overtredelsen til resten av sin arv? Han beholder ikke sin vrede for alltid, fordi han gleder seg i barmhjertighet.
8Herren er nådig og full av medfølelse, sen til vrede og rik på miskunn.
16Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
8Kom ikke våre tidligere synder i hu mot oss! La din barmhjertighet snart komme oss i møte, for vi er blitt så nedtrykt.
31(For Herren din Gud er en barmhjertig Gud;) han vil ikke forlate deg eller ødelegge deg, heller ikke vil han glemme pakten med dine fedre som han sverget til dem.
11og de glemte hans gjerninger og hans undere som han hadde vist dem.
14For Herren vil dømme sitt folk, og han vil få medfølelse med sine tjenere.
14Og lot Israel gå gjennom midt i det, for hans miskunn varer evig.
15Husk alltid på hans pakt, ordet som han bød for tusen slekter,
50Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har forbrutt seg med mot deg, og gi dem medfølelse fra dem som har ført dem bort som fanger, så de har medfølelse med dem.
21De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt;
45For at de skulle holde hans forskrifter og overholde hans lover. Pris Herren.