1 Gi takk til Herren, for han er god; for hans miskunnhet varer evig.

2 La de som er forløst av Herren si det, de som han har utløst fra fiendens hånd.

3 Han samlet dem fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør.

4 De vandret i ødemarken på en ensom vei, de fant ingen by å bo i.

5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.

6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

7 Han førte dem på den rette veien, så de kunne gå til en by hvor de kunne bo.

8 Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

9 For han metter den lengtende sjel, og fyller den hungrige sjel med godhet.

10 De som sitter i mørke og i dødsskyggen, bundet i lidelse og jern.

11 Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyes råd.

12 Derfor bøyde han deres hjerte med slit; de falt, og ingen hjalp dem.

13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

14 Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.

15 Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

16 For han har brutt kobberportene i stykker og kuttet jernbommene.

17 Dårer, på grunn av deres overtredelser og på grunn av deres misgjerninger, lider.

18 Deres sjel avskyr all slags mat, og de nærmer seg dødens porter.

19 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres trengsler.

20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra deres undergang.

21 Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

22 La dem ofre takksigelsesofre, og fortelle hans gjerninger med glede.

23 De som farer til sjøs i skip, som driver handel på de store vannene.

24 De ser Herrens gjerninger og hans under i havdypet.

25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.

26 De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød.

27 De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd.

28 Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.

29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige.

30 Da gleder de seg fordi det er stille; så fører han dem til den havn de ønsket seg.

31 Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

32 La dem også opphøye ham i folkets forsamling, og prise ham i de eldres råd.

33 Han gjør elver om til en ødemark, og vannkilder til tørr grunn.

34 Et fruktbart land gjør han til ørken, på grunn av de ugudeliges ondskap som bor der.

35 Han gjør ørkenen til et vannrikt sted, og tørr grunn til vannkilder.

36 Der lar han de sultne bo, så de kan forberede en by å bo i.

37 De sår åker og planter vingårder, som bærer en rikelig avling.

38 Han velsigner dem, så de blir meget tallrike, og han lar ikke deres fe minske.

39 Igjen, de er redusert og nedbøyd gjennom undertrykkelse, sorg og nød.

40 Han utøser forakt over fyrster, og lar dem vandre i en ødemark uten vei.

41 Likevel setter han den fattige høyt, bort fra lidelse, og gjør ham til en stor familie som en saueflokk.

42 De rettferdige ser det, og gleder seg, og all urettferdighet må tie.

43 Den som er vis, vil legge merke til dette, og de skal forstå Herrens kjærlighet.