1 Ved Babels elver, der vi satt og gråt når vi minnes Sion.

2 Vi hengte harper våre opp på piletrærne der.

3 For de som tok oss til fange krevde av oss en sang; og de som plaget oss krevde glede av oss og sa: Syng for oss en av Sions sanger.

4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

5 Om jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin dyktighet.

6 Om jeg ikke minnes deg, la tungen min klebe til ganen; om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.

7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.

8 Du Babels datter, som skal ødelegges; lykkelig er den som gir deg igjen for hva du har gjort mot oss.

9 Lykkelig er den som tar dine små og knuser dem mot klippene.