1 Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som de som går ned i graven.

2 Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.

3 Dra meg ikke bort med de onde og med ugjerningsmennene, som taler fredelig med sine naboer, men har ondskap i hjertet.

4 Gi dem etter deres gjerninger og etter ondskapen i deres handlinger; gi dem etter deres henders verk; gi dem hva de fortjener.

5 Fordi de ikke bryr seg om Herrens gjerninger, heller ikke om hans henders verk, skal han rive dem ned og ikke bygge dem opp.

6 Velsignet være Herren, for han har hørt min bønn.

7 Herren er min styrke og mitt skjold; mitt hjerte stolte på ham, og jeg fikk hjelp. Derfor gleder mitt hjerte seg stort, og med min sang vil jeg prise ham.

8 Herren er deres styrke, og han er den frelsende styrke for sin salvede.

9 Frels ditt folk og velsign din arv; fø dem og opphøy dem for alltid.