1 Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp, og du har ikke latt fiendene mine glede seg over meg.

2 Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

3 Herre, du har ført min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live, så jeg ikke skulle gå ned i dypet.

4 Syng for Herren, dere hans hellige, og takk ham når dere minnes hans hellighet.

5 For hans vrede varer bare et øyeblikk, men hans nåde varer livet ut; gråt kan vare en natt, men glede kommer om morgenen.

6 Og i min velstand sa jeg: Jeg skal aldri bli rokket.

7 Herre, ved din gunst gjorde du mitt fjell sterkt; du skjulte ditt ansikt, og jeg ble grepet av angst.

8 Jeg ropte til deg, Herre; og til Herren ba jeg inderlig.

9 Hva nytter det i mitt blod, når jeg går ned i dypet? Vil støvet prise deg? Vil det forkynne din sannhet?

10 Hør, Herre, og vær barmhjertig mot meg; Herre, vær min hjelper.

11 Du har vendt min sorg til dans; du har tatt av meg sørgeklærne og kledd meg med glede,

12 for at min ære skal synge lovsang til deg og ikke tie. Herre min Gud, jeg vil takke deg for evig.