1 Herre, strid for min sak mot dem som kjemper mot meg; kjemp mot dem som kjemper mot meg.

2 Grip skjold og brystvern, og kom til min hjelp.

3 Trekk også fram spydet og stans de som forfølger meg; si til min sjel: Jeg er din frelse.

4 La dem bli til skamme og bli ydmyket, de som søker min sjel; la dem bli drevet tilbake og bli forvirret, de som planlegger å skade meg.

5 La dem bli som agner for vinden, og la Herrens engel jage dem.

6 La deres vei være mørk og glatt, og la Herrens engel forfølge dem.

7 For uten grunn har de gjemt nettet sitt for meg i en grop, som uten grunn har de gravd for min sjel.

8 La ødeleggelse komme over dem uventet; la hans eget nett som han har skjult fange ham; la ham falle i denne ødeleggelsen.

9 Da skal min sjel glede seg i Herren; den skal fryde seg i hans frelse.

10 Alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, som redder den fattige fra den som er for sterk for ham, ja, den fattige og den trengende fra ham som plyndrer ham?

11 Falske vitner sto fram; de anklaget meg for ting jeg ikke visste om.

12 De gjengjeldte meg ondt for godt, til skade for min sjel.

13 Men jeg, da de var syke, bar jeg sekk som min kledning; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.

14 Jeg oppførte meg som om han var min venn eller bror; jeg bøyde meg ned i sorg som en som sørger over sin mor.

15 Men i min motgang gledet de seg og kom sammen; ja, de foraktelige samlet seg mot meg, og jeg visste det ikke; de rev i meg og sluttet ikke.

16 Med hyklerske spottere ved fester, gnisset de tennene mot meg.

17 Herre, hvor lenge vil du se på? Redd min sjel fra deres ødeleggelser, min kjære fra løvene.

18 Jeg vil gi deg takk i den store forsamlingen; jeg vil prise deg blant mange mennesker.

19 La ikke mine fiender fryde seg over meg uten grunn; heller ikke la dem blunke med øynene, de som hater meg uten årsak.

20 For de taler ikke fred; men de tenker ut svikefulle planer mot dem som er rolige i landet.

21 Ja, de åpnet sin munn mot meg og sa: Aha, aha, vårt øye har sett det.

22 Dette har du sett, Herre; ti ikke stille, Herre, vær ikke langt fra meg.

23 Reis deg og våkn opp til min rett, til min sak, min Gud og min Herre.

24 Døm meg, Herre, min Gud, etter din rettferdighet; og la dem ikke fryde seg over meg.

25 La dem ikke si i sitt hjerte: Aha, slik ville vi ha det; la dem ikke si: Vi har slukt ham.

26 La dem bli til skamme og bli til forvirring sammen, de som fryder seg over min skade; la dem bli kledd i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.

27 La dem rope av glede og være glade, de som har glede av min rettferdige sak; ja, la dem si stadig: La Herren bli opphøyd, han som har glede i sin tjeners velstand.

28 Og min tunge skal tale om din rettferdighet og din pris hele dagen.