1 Vi har hørt med våre ører, Gud, våre fedre har fortalt oss om de gjerninger du gjorde i deres dager, i gamle tider.

2 Hvordan du drev ut hedningene med din hånd og plantet dem; hvordan du plaget folket og kastet dem ut.

3 For de erobret ikke landet med sitt eget sverd, og deres egen arm reddet dem ikke: men din høyre hånd og din arm, og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velbehag i dem.

4 Du er min konge, Gud: gi befaling om redning for Jakob.

5 Ved deg skal vi slå våre fiender ned; ved ditt navn skal vi trampe dem ned som reiser seg mot oss.

6 For jeg vil ikke stole på min bue, og mitt sverd skal ikke redde meg.

7 Men du har reddet oss fra våre fiender, og gjort dem til skamme som hatet oss.

8 I Gud roser vi oss hele dagen og priser ditt navn for evig. Sela.

9 Men du har avvist oss og gjort oss til skamme; og du går ikke ut med våre hærer.

10 Du får oss til å vende om fra fienden, og de som hater oss, plyndrer for seg selv.

11 Du har gjort oss som sauer bestemt for slakting, og spredt oss blant hedningene.

12 Du selger ditt folk for ingenting og øker ikke din rikdom med prisen deres.

13 Du gjør oss til en hån for våre naboer, en spott og en forkastelse blant dem rundt oss.

14 Du gjør oss til et ordtak blant hedningene, en risting på hodet blant folket.

15 Min forvirring er stadig foran meg, og skammen i ansiktet har dekket meg,

16 For stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.

17 Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.

18 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke gått bort fra din vei;

19 Selv om du har knust oss hardt på drakenes steder og dekket oss med dødens skygge.

20 Hvis vi har glemt vår Guds navn, eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;

21 Skal ikke Gud utforske dette? For han kjenner hjertets hemmeligheter.

22 Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer for slakting.

23 Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.

24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?

25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.

26 Reis deg for vår hjelp, og forløs oss for din nådes skyld.