1 Vær nådig mot meg, Gud, for mennesker ønsker å sluke meg; de kjemper mot meg daglig og undertrykker meg.

2 Mine fiender ønsker daglig å svelge meg; for de er mange som kjemper mot meg, du Den Høyeste.

3 Når jeg er redd, vil jeg sette min lit til deg.

4 Hos Gud skal jeg lovprise hans ord; hos Gud har jeg satt min lit. Jeg vil ikke frykte hva mennesket kan gjøre mot meg.

5 Hver dag forvrenger de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.

6 De samles, de skjuler seg, de legger merke til mine skritt, mens de venter på min sjel.

7 Skal de slippe unna med urett? I din vrede, Gud, kast folket ned.

8 Du kjenner mine vandringer; samle mine tårer i din flaske: er de ikke nedskrevet i din bok?

9 Når jeg roper til deg, vil mine fiender vende tilbake: dette vet jeg, for Gud er med meg.

10 Hos Gud vil jeg lovprise hans ord; i HERREN vil jeg lovprise hans ord.

11 Hos Gud har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.

12 Dine løfter er over meg, Gud; jeg vil gi deg min lovprisning.

13 For du har reddet min sjel fra døden; vil du ikke også redde mine føtter fra å snuble, så jeg kan vandre for Gud i de levendes lys?