1 Sannelig, min sjel venter på Gud; fra ham kommer min frelse.

2 Han alene er min klippe og min frelse; han er mitt vern; jeg skal ikke rokkes mye.

3 Hvor lenge vil dere legge planer om ondskap mot en mann? Dere skal alle bli drept: dere er som en mur som bøyer seg, som et gjerde som vakler.

4 De planlegger bare å styrte ham ned fra hans høyhet; de har glede i løgner: de velsigner med munnen, men de forbanner i sitt indre. Sela.

5 Min sjel, vent bare på Gud; for min forventning er fra ham.

6 Han alene er min klippe og min frelse: han er mitt vern; jeg skal ikke rokkes.

7 Hos Gud er min frelse og min ære: min styrkes klippe, og min tilflukt, er i Gud.

8 Stol på ham til alle tider, dere folk, utøs deres hjerte for ham: Gud er vår tilflukt. Sela.

9 Sannelig, mennesker av lav byrd er som tomhet, og menn av høy byrd er løgn: når de legges på vekten, er de lettere enn ingenting.

10 Sett ikke lit til undertrykkelse, og bli ikke forfengelige i ran: om rikdommen øker, sett ikke deres hjerte til den.

11 Gud har talt én gang; to ganger har jeg hørt dette: at makt tilhører Gud.

12 Og til deg, Herre, tilhører barmhjertighet: for du gir enhver mann etter hans gjerning.