Salmenes bok 68:9
Du, Gud, sendte et rikelig regn; du styrket din arv når den var svekket.
Du, Gud, sendte et rikelig regn; du styrket din arv når den var svekket.
Du, Gud, sendte et rikelig regn; du styrket din arv da den var utmattet.
Jorden skalv, også himlene dryppet for Guds ansikt; selv Sinai skjalv for Gud, Israels Gud.
Jorden skalv, også himlene lot regnet strømme for Guds ansikt; selv Sinai skalv for Gud, Israels Gud.
Jordens grunnvoll skalv, og himmelen dryppet; foran Guds ansikt, ved Sinai, for Israels Gud.
Du, Gud, sendte rikelig med regn for å styrke din arv når den var uttømt.
Du, O Gud, sendte rikelig med regn og bekreftet din arv når den var utmattet.
da ristet jorden, også himlene dryppet for Guds ansikt, ja, Sinai selv for Israels Guds ansikt.
Jorden skalv, himmelen dryppet vann foran Gud, Sinai smeltet foran Gud, Israels Gud.
Du, o Gud, sendte en overflod av regn, med hvilken du befestet ditt arv da det var utmattet.
Du, Gud, sendte et rikelig regn; du styrket din arv når den var svekket.
Jorden skalv, himlene dryppet for Guds ansikt, Sinai selv for Guds ansikt, Israels Gud.
The earth shook, and the heavens poured rain at the presence of God, the One of Sinai, at the presence of God, the God of Israel.
da skalv jorden, ja, himlene dryppet foran Gud, Sinaj selv foran Gud, Israels Gud.
da bævede Jorden, ogsaa Himlene dryppede for Guds Ansigt, (ja) Sinai selv for Guds, Israels Guds, Ansigt.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, whereby thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
Du, Gud, sendte en overflod av regn; du ga din arv styrke når den ble trett.
You, O God, sent a plentiful rain, whereby you confirmed your inheritance, when it was weary.
Du, Gud, sendte et rikelig regn. Du styrket din arv da den var utmattet.
En regnskur av frivillige gaver ristet du ut, Gud. Din arv, når den ble trett, har du støttet opp.
Du, Gud, sendte et rikholdig regn; du bekreftet din arv da den var sliten.
Du, Gud, ga fritt regn, og styrket ditt trøtte arveland.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, Thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
Thou, O God, didst send{H8686)} a plentiful rain, whereby thou didst confirm{H8790)} thine inheritance, when it was weary{H8738)}.
Thou o God sendest a gracious rayne vpon thyne enheritauce, & refreshest it, when it is drye.
Thou, O God, sendest a gracious raine vpon thine inheritance, and thou didest refresh it when it was wearie.
Thou O Lorde dydst cause rayne to fall at thy gratious pleasure: and when thine inheritaunce was weery, thou dydst hearten it.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, whereby thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
You, God, sent a plentiful rain. You confirmed your inheritance, when it was weary.
A shower of free-will gifts thou shakest out, O God. Thine inheritance, when it hath been weary, Thou hast established it.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, Thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, Thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
You, O God, did freely send the rain, giving strength to the weariness of your heritage.
You, God, sent a plentiful rain. You confirmed your inheritance, when it was weary.
O God, you cause abundant showers to fall on your chosen people. When they are tired, you sustain them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Din menighet bodde der; Gud, du har forberedt din godhet for de fattige.
9Du besøker jorden og vanner den; du gjør den rik med Guds bekk som er full av vann: du gir dem korn, når du har forberedt det slik.
10Du vanner i rader, fullstendig: du jevner ut furenes dybde: du mykner den med regn: du velsigner det som spirer frem.
11Du kroner året med din godhet, og dine stier drysser overflod.
7Gud, da du dro fram foran ditt folk, da du marsjerte gjennom ødemarken. Selah.
8Jorden skalv, himmelen dryppet ved Guds nærvær; selv Sinai skalv ved Guds nærvær, Israels Gud.
16Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de ble redde: dypene ble også uroet.
17Skyene strømmet ut vann: himmelen ga fra seg en lyd: dine piler fór vidt omkring.
18Ditt tordens røst var i himmelen: lynene lyste opp verden: jorden skalv og ristet.
15Du kløyvet kilden og floden; du tørket ut mektige elver.
4Herre, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, og himmelen dryppet, skyene lot også vann falle.
28Din Gud har befalt din styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss.
13Han vanner fjellene fra sine kamre; jorden mettes av frukten av dine verk.
10Han som gir regn over jorden og sender vann over markene:
15Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
27For han gjør små vanndråper: de strømmer som regn etter sin damp:
28som skyene drypper og destillerer rikelig over mennesker.
22Er det noen blant de tomme avgudene til folkeslagene som kan gi regn? Eller kan himlene selv gi regnskurer? Er ikke du det, Herre vår Gud? Derfor vil vi vente på deg: for du har gjort alle disse tingene.
6For han sier til snøen: Fall på jorden; det samme til det lette regnet og til det kraftige regnet i hans styrke.
8Han dekker himmelen med skyer, forbereder regnet for jorden og lar gresset gro på fjellene.
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer ut fra daler og høyder;
27for å mette den øde og karrige jord og få de spede planter til å gro?
9Din bue ble avdekket helt, i henhold til løftene til stammene, ditt ord. Selah. Du kløvde jorden med elver.
10Fjellene så deg og skalv; vannstrømmen gikk forbi; dypet løftet sin røst, det hevet sine hender høyt.
20Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
23Da skal han gi regnet til din sådd, hvor du skal så jorden med; og brødet av jordens avling, og det skal være rikelig og overflod: på den dagen skal din buskap beite på store beitemarker.
34Tilskriv styrke til Gud; hans herlighet er over Israel, og hans styrke er i skyene.
35Gud, du er fryktinngytende ut fra dine hellige steder; Israels Gud er han som gir styrke og kraft til sitt folk. Velsignet være Gud.
1Be Herren om regn i rette tid, under den sene regntiden; så vil Herren lage lyse skyer og gi dem regnskurer, slik at hver og en får gress på marken.
27Da hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres synd og ditt folk Israel, når du har lært dem den gode veien de skal gå, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk som arv.
7For jorden som drikker inn regnet som ofte kommer over den, og bærer markens vekster som passer for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud.
8Ild og hagl, snø og damp, stormende vind som utfører hans ord.
14at jeg vil gi dere regnet for landet i rett tid, både det tidlige regn og det sene regn, slik at du kan samle inn ditt korn, din vin og din olje.
15Og jeg vil sende gress på markene dine for din buskap, så du kan spise og bli mett.
12Du lot mennesker kjøre over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikt sted.
11Himmelen er din, også jorden er din; verden og alt som fyller den, har du grunnlagt.
16Han lot bekker springe frem fra klippen og lot vann strømme som elver.
36Hør da i himmelen, og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, når du lærer dem den gode veien de skal vandre, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk som arv.
8Du hentet en vinranke fra Egypt, drev ut folkeslag og plantet den.
9Du gjorde plass for den, fikk den til å slå dype røtter, og den fylte landet.
6Han skal komme ned som regn over nyslått gress, som regnskyll som vanner jorden.
8Du lot dom høre fra himmelen; jorden fryktet og var stille,
7Du ropte i nød, og jeg befridde deg; jeg svarte deg i tordnens skjulested: Jeg satte deg på prøve ved Meribas vann. Sela.
12Du marsjerte gjennom landet i harme, du slo ned hedningene i vrede.
11Også ved vanning blir den tykke skyen utmattet; han sprer sin klare sky.
30Du sender ut din ånd, de blir skapt, og du fornyer jordens overflate.
5For du, Gud, har hørt mine løfter; du har gitt meg den arv som tilhører dem som frykter ditt navn.
11Men landet som dere skal ta i eie, er et land med åser og daler, som drikker vann fra himmelens regn.