1 Jeg vil synge om Herrens nåde for alltid; med min munn vil jeg kunngjøre din trofasthet til alle generasjoner.

2 For jeg har sagt, nåde skal bygges opp for alltid; din trofasthet har du grunnfestet i himlene.

3 Jeg har inngått en pakt med min utvalgte, jeg har sverget til David, min tjener:

4 Din ætt vil jeg grunnfeste for evig, og bygge opp din trone til alle generasjoner. Sela.

5 Og himlene skal prise dine under, Herre; også din trofasthet i de helliges forsamling.

6 For hvem i himmelen kan sammenlignes med Herren? Hvem blant de mektige kan liknes med Herren?

7 Gud bør fryktes sterkt i de helliges forsamling, og holdes i ærbødighet av alle som er omkring ham.

8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er så mektig som du, Herre? Din trofasthet omgir deg.

9 Du hersker over opprørt hav; når bølgene hever seg, stiller du dem.

10 Du har knust Rahab som den døde, med din sterke arm har du spredt dine fiender.

11 Himmelen er din, også jorden er din; verden og alt som fyller den, har du grunnlagt.

12 Nord og sør har du skapt; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

13 Du har en mektig arm; sterk er din hånd, og løftet er din høyre hånd.

14 Rettferdighet og dom er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går foran ditt åsyn.

15 Salig er folket som kjenner til glede; de skal vandre, Herre, i lyset av ditt ansikt.

16 I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og i din rettferdighet skal de opphøyes.

17 For du er prydelsen av deres styrke, og i din gunst skal vårt horn bli opphøyd.

18 For Herren er vårt vern, og Israels Hellige er vår konge.

19 Du talte i et syn til din hellige og sa: Jeg har gitt hjelp til en mektig mann, jeg har opphøyet en utvalgt fra folket.

20 Jeg har funnet David, min tjener; med min hellige olje har jeg salvet ham.

21 Min hånd skal hjelpe ham; min arm skal også styrke ham.

22 Fiende skal ikke få undertrykke ham, og den onde skal ikke plage ham.

23 Jeg skal slå ned hans motstandere foran ham, og jeg skal plage dem som hater ham.

24 Men min trofasthet og min nåde skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn bli opphøyd.

25 Jeg skal legge hans hånd over havet, og hans høyre hånd over elvene.

26 Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

27 Også skal jeg gjøre ham til min førstefødte, den høyeste blant jordens konger.

28 Min nåde vil jeg beholde for ham for alltid, og min pakt skal stå fast med ham.

29 Hans ætt vil jeg gjøre evig, og hans trone som dagene i himmelen.

30 Om hans barn forlater min lov, og ikke vandrer i mine dommer;

31 Om de bryter mine forskrifter, og ikke holder mine bud:

32 Da vil jeg straffe deres synd med kjepp, og deres misgjerning med plager.

33 Likevel vil jeg ikke ta bort min miskunn helt fra ham, og jeg vil ikke svikte min trofasthet.

34 Min pakt vil jeg ikke bryte, og jeg vil ikke endre det som har gått ut fra mine lepper.

35 En gang har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.

36 Hans ætt skal bestå for alltid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

37 Den skal være grunnfestet for alltid som månen, som et trofast vitne i skyene. Sela.

38 Men du har forkastet og vist avsky; du har blitt harm på din salvede.

39 Du har brutt paktens løfte til din tjener; du har vanæret hans krone ved å kaste den til jorden.

40 Du har brutt ned alle hans murer; du har ødelagt hans festninger.

41 Alle som går forbi plundrer ham; han er blitt en skam for sine naboer.

42 Du har løftet hans motstanders høyre hånd; du har fått alle hans fiender til å juble.

43 Du har også vendt bort hans sverd, og lar ham ikke stå fast i kamp.

44 Du har gjort slutt på hans glans, og kastet hans trone til jorden.

45 Hans ungdomsdager har du forkortet; du har dekket ham med skam. Sela.

46 Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

47 Husk på hvor kort min levetid er; hvorfor har du skapt alle mennesker til ingen nytte?

48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden? Kan han fri sin sjel fra dødens hånd? Sela.

49 Herre, hvor er dine tidligere nåder, som du i trofasthet lovet David?

50 Husk, Herre, din tjeners vanære; hvordan jeg bærer i mitt bryst alle de mektiges hån;

51 For dine fiender har hånet, Herre; de har hånet i dine salvedes fotspor.

52 Velsignet være Herren for evig. Amen og Amen.