1 Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2 Han ropte med kraftig røst:
3 For alle nasjoner har drukket av hennes utuktighets vredesvin, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige luksus.
4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke mottar av hennes plager.
5 For hennes synder har nådd helt opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugudeligheter.
6 Gi henne igjen som hun har gitt, og gi henne dobbelt igjen etter hennes gjerninger: I det begeret hun har fylt, fyll til henne dobbelt.
7 Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye plage og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, og er ikke enke, og skal ikke se sorg.
8 Derfor skal hennes plager komme på én dag, død, sorg og hungersnød, og hun skal bli brent opp med ild; for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9 Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte og sørge for henne når de ser røyken fra hennes brann.
10 De skal stå på avstand av frykt for hennes pine, og si: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på én time er din dom kommet.
11 Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, for ingen kjøper deres varer lenger:
12 Varer av gull, sølv, edelstener, perler, fint lin, purpur, silke, skarlagen, alle slags kostbare tresorter, alle slags varer av elfenben, og av det mest kostbare tre, bronse, jern og marmor,
13 og kanel, krydder, salver, røkelse, vin, olje, fint mel, hvete, fe, sauer, hester og vogner, slaver, og menneskers sjeler.
14 Fruktene som din sjel begjærte, er borte fra deg, og alle ting som var delikate og herlige, er forsvunnet fra deg, og du skal ikke finne dem mer.
15 Kjøpmennene som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for henne pine, gråtende og klagende,
16 og si: Ve, ve, den store byen som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og prydet med gull, edelstener og perler!
17 For på én time er så stor rikdom blitt til intet. Og hver skipsfører, alle skipsfolk, sjømenn, og alle som arbeider på havet, stod på avstand,
18 og ropte da de så røyken fra hennes brann: Hva er som denne store byen?
19 De kastet støv på hodene sine, gråt og klaget, og sa: Ve, ve, den store byen, der alle med skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun blitt ødelagt.
20 Gled dere over henne, himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.
21 Og en mektig engel tok en stein som en stor kvernstein, kastet den i havet og sa: Med slik vold skal den store byen Babylon kastes ned, og skal ikke finnes mer.
22 Lyden av harpespillere, musikere, fløytespillere og trompetister skal ikke høres i deg mer; ingen håndverker av noe fagskal finnes mer i deg; og lyden av en kvernstein skal ikke høres mer i deg,
23 og lyset fra en lampe skal ikke skinne mer i deg, og stemmen til brudgommen og bruden skal ikke høres mer i deg; for dine kjøpmenn var jordens store menn, for ved dine trolldomskunster ble alle folkeslag forført.
24 Og i henne ble funnet blodet av profetene og de hellige, og av alle de som ble slaktet på jorden.