Høysangen 5:7
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg. De slo meg og såret meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg, og det smerte meg å være uten ham.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de skadet meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktene som gikk rundt i byen fant meg, de angrep meg, de såret meg; vokterne i bymurene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg. Vekterne på murene tok sløret fra meg.
Vokterne som går rundt i byen møtte meg, de slo meg, de skadet meg. Vokterne på murene tok min kappe fra meg.
Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg; de slo meg og gjorde meg såre, og murvokterne tok mitt slør fra meg.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen who go about the city found me; they struck me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg og såret meg; vokterne av murene tok kappen fra meg.
Vægterne, de, som gaae omkring i Staden, fandt mig, de sloge mig, de saarede mig; Vægterne paa Murene toge mit Slør fra mig.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen that went about the city found me, they struck me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vaktene som går rundt i byen fant meg. De slo meg. De skadet meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg.
Vaktene som går rundt i byen fant meg, de slo meg og såret meg, vokterne av murene rev sløret mitt av meg.
Vaktmennene som går omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; Murvaktene tok mantelen min fra meg.
Vekterne som går rundt i byen overmannet meg; de slo meg og såret meg; vekterne på murene tok sløret mitt fra meg.
So the watchmen that wente aboute the cite, foude me, smote me, and wounded me: Yee they that kepte the walles, toke awaye my garmet fro me.
The watchmen that went about the citie, founde me: they smote me and wounded me: the watchmen of the walles tooke away my vaile from me.
So the watchmen that went about the citie, founde me, smote me, and wounded me: yea they that kept the walles toke away my kerchaffe from me.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen who go about the city found me. They beat me. They bruised me. The keepers of the walls took my cloak away from me.
The watchmen who go round about the city, Found me, smote me, wounded me, Keepers of the walls lifted up my veil from off me.
The watchmen that go about the city found me, They smote me, they wounded me; The keepers of the walls took away my mantle from me.
The watchmen that go about the city found me, They smote me, they wounded me; The keepers of the walls took away my mantle from me.
The keepers who go about the town overtook me; they gave me blows and wounds; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen who go about the city found me. They beat me. They bruised me. The keepers of the walls took my cloak away from me.
The watchmen found me as they made their rounds in the city. They beat me, they bruised me; they took away my cloak, those watchmen on the walls!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Om natten på min seng søkte jeg ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
2Jeg vil nå stå opp og gå rundt i byen på gatene og de store veiene for å lete etter ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går rundt i byen fant meg, til dem sa jeg: Så dere ham som min sjel elsker?
4Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, parfymeret med myrra og røkelse, med alle de kjøpmannens dufter?
1Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk: spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
3Jeg har tatt av meg frakken; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine; hvordan skal jeg gjøre dem skitne igjen?
4Min elskede rakte hånden sin inn gjennom dørlåsen, og mitt indre rørte seg for ham.
5Jeg reiste meg for å åpne for min elskede; og hendene mine dryppet av myrra, og fingrene mine med velluktende myrra, på låsens håndtak.
6Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
1Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
2Min kjære har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
5Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har sett på meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke tatt vare på.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
6For ved mitt husvindu så jeg ut gjennom gitteret,
4Han førte meg til festsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
5Styrk meg med vintønner, trøst meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd ligger under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprangende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, han ser gjennom vinduene, viser seg gjennom sprinklene.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gilead.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå tidlig opp til vingårdene; la oss se om vinranken blomstrer, om de unge druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
35'De har slått meg,' sier du, 'og jeg merket det ikke; de har banket meg, og jeg kjente det ikke: når skal jeg våkne? Jeg skal søke det igjen.'
6Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
9Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med et av dine øyne, med en kjede rundt din hals.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
5Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent til sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
10Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Da var jeg i hans øyne som en som hadde funnet nåde.
10Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
11Jeg gikk ned til hagen med nøtter for å se på fruktene i dalen, for å se om vinrankene blomstrer og granateplene spiret.
12Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
8Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne, og han tok veien mot hennes hus,
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg; mine prester og mine eldste ga opp ånden i byen mens de søkte mat for å berge livet.
51Mitt øye påvirker mitt hjerte på grunn av alle byens døtre.
13En pose med myrra er min elskede for meg; han skal ligge hele natten mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg som en klynge henna fra Engedis vingårder.
14Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
17Inntil dagen gryr, og skyggene flykter unna, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
13Så grep hun ham, kysset ham og sa med et frekt ansikt til ham,