1 Krønikebok 16:43

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Så dro hele folket, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 6:19-20 : 19 Han delte ut til hele folket, til hele Israels mengde, til hver mann og kvinne, et brød, et stykke kjøtt og en drikkekrukke vin. Så dro hele folket hver til sitt hus. 20 Da David kom tilbake for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham. Hun sa: Hvor herlig Israels konge var i dag, som blottet seg for tjenestepikenes øyne, som bare en av de avkledte gjør!
  • 1 Kong 8:66 : 66 På den åttende dagen sendte han folket bort, og de velsignet kongen og gikk til sine telt, glade og gode til sinns, for all den godhet som Herren hadde gjort for David, sin tjener, og for Israel, sitt folk.
  • Sal 101:2 : 2 Jeg vil oppføre meg klokt på en fullkommen måte. Når vil du komme til meg? Jeg vil vandre med et fullkomment hjerte i mitt hus.
  • 1 Mos 18:19 : 19 For jeg har kjent ham, for at han skal befale sine barn og sitt hus etter ham å bevare Herrens vei, gjøre rettferdighet og dom; for at Herren kan bringe over Abraham det han har talt om ham.
  • Jos 24:15 : 15 Hvis det er ondt i deres øyne å tjene Herren, så velg dere i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som deres fedre tjente, som var på den andre siden av elven, eller amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.

  • 20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.

  • 66På den åttende dagen sendte han folket bort, og de velsignet kongen og gikk til sine telt, glade og gode til sinns, for all den godhet som Herren hadde gjort for David, sin tjener, og for Israel, sitt folk.

  • 12Det ble meldt kong David at Herren hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide, for Guds arks skyld. Så gikk David og hentet Guds ark fra Obed-Edoms hus til Davids by med glede.

  • 70%

    18Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds navn.

    19Han delte ut til hele folket, til hele Israels mengde, til hver mann og kvinne, et brød, et stykke kjøtt og en drikkekrukke vin. Så dro hele folket hver til sitt hus.

    20Da David kom tilbake for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham. Hun sa: Hvor herlig Israels konge var i dag, som blottet seg for tjenestepikenes øyne, som bare en av de avkledte gjør!

  • 70%

    14Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.

    15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:

  • 3David tok også med seg mennene som var med ham, hver mann med sin husstand, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.

  • 39Hele folket gikk over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset han Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted.

  • 15Men David drog bort fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 14Kongen og alt folket som var med ham, kom trette dit og ble forfrisket.

  • 42Heman og Jedutun med trompeter, cymbaler og musikkinstrumenter for Gud; Jedutuns sønner var portvoktere.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.

  • 13Så David flyttet ikke arken til seg i Davids by, men satte den til side i huset til Obed-Edom, gittitten.

    14Og Guds ark ble i Obed-Edoms hus i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edoms husstand og alt han hadde.

  • 68%

    12Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.

    13Da sa David til sine menn: Fest sverdet på. Så festet hver mann sitt sverd, og David festet også sitt sverd. Omkring fire hundre mann dro opp etter David, og to hundre ble tilbake ved trossene.

  • 15Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.

  • 28De kom til Jerusalem med harper, lutt og trompeter til Herrens hus.

  • 25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 67%

    3Og kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens alle stod.

    4Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:

  • 22Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.

  • 16Men hele Israel og Juda elsket David fordi han gikk ut og kom inn foran dem.

  • 36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: «Amen!» og lovpriste Herren.

    37Der etterlot han Asaf og hans brødre foran Herrens paktsark for å tjene foran arken alltid, etter hver dags behov.

  • 17Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte.

  • 24Israels barn dro derfra på den tiden, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro derfra, hver mann til sitt arvland.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.

  • 1David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre om det, kom de ned til ham.

  • 25Så David og Israels eldste og lederne over tusener gikk for å hente Herrens paktsark med glede fra Obed-Edoms hus.

  • 22Så reiste David seg og alle folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgenlyset manglet det ikke en av dem som ikke hadde gått over Jordan.

  • 66%

    9Da jublet folket fordi de ga villig, for med et helt hjerte ga de villig til Herren. Også kong David gledet seg storlig.

    10Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen, og David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.

  • 25For David sa: "Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk fred, så de kan bo i Jerusalem for alltid."

  • 15Så førte David og hele Israels hus opp Herrens ark med rop av glede og med lyden av horn.

  • 9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.

  • 1Josjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.

  • 3Så vil jeg bringe hele folket tilbake til deg, som om mannen du søker blir ført tilbake. Hele folket skal være i fred.

  • 2Folket velsignet alle mennene som villig tilbød seg å bosette seg i Jerusalem.

  • 24Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus; men han skal ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og så ikke kongens ansikt.

  • 10Den treogtyvende dagen i den syvende måneden sendte han folket hjem, glade og fornøyde i hjertet over den godhet som Herren hadde vist mot David og mot Salomo og mot sitt folk Israel.

  • 20Da sto David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær, og han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.

  • 2Og David sa til hele Israels menighet: Hvis det synes godt for dere, og det er fra Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre overalt, som er igjen i hele Israels land, og også til prestene og levittene som er i sine byer med beiteområder, at de kan samle seg hos oss.

  • 1David bygde seg hus i Davids by, og gjorde i stand et sted for Guds ark og satte opp et telt for den.

  • 22Da sa David til Itthai: Gå og dra over. Og Itthai, gittitten, dro over, og alle hans menn og alle de små barna som var med ham.