1 Men kong Salomo elsket mange utenlandske kvinner, foruten datteren til farao, også kvinner fra moabittene, ammonittene, edomittene, sidoniene og hetittene.

2 Dette til tross for at Herren hadde sagt til Israels barn: Dere skal ikke gå inn til dem, og de skal ikke komme inn til dere, for de vil sikkert vende hjertet deres bort etter sine guder. Salomo holdt fast ved disse i kjærlighet.

3 Han hadde syv hundre hustruer, prinsesser, og tre hundre medhustruer. Og hans hustruer vendte hans hjerte bort.

4 For når Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte bort til andre guder. Hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært.

5 Salomo fulgte Astarte, sidoniernes gudinne, og Milkom, ammonittenes avskyelighet.

6 Salomo gjorde det onde i Herrens øyne og fulgte ikke Herren fullt ut, som hans far David.

7 Da bygde Salomo en høyde for Kemosj, moabittenes avskyelige gud, på fjellet foran Jerusalem, og for Molok, ammonittenes avskyelige gud.

8 Dette gjorde han også for alle sine utenlandske hustruer, som brente røkelse og ofret til sine guder.

9 Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte var vendt bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger.

10 Og hadde befalt ham angående denne saken, at han ikke skulle følge andre guder. Men han fulgte ikke det Herren hadde befalt.

11 Så sa Herren til Salomo: Fordi du har gjort dette og ikke har holdt min pakt og mine bud som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.

12 Dog, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.

13 Likevel vil jeg ikke rive hele riket fra ham, men vil gi en stamme til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld som jeg har utvalgt.

14 Og Herren reiste opp en motstander mot Salomo, Hadad edomitten; han var av kongens ætt i Edom.

15 For det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne, etter å ha slått alle menn i Edom.

16 Joab ble der i seks måneder med hele Israel, inntil han hadde utryddet alle menn i Edom.

17 Hadad flyktet, han og noen edomittiske menn blant hans fars tjenere med ham, til Egypt. Hadad var da et lite barn.

18 De reiste fra Midjan og kom til Paran, og de tok menn med seg fra Paran og dro til Egypt, til farao, kongen av Egypt, som ga ham hus, mat og land.

19 Hadad fikk stor velvilje hos farao, så han ga ham til ekte sin kones søster, søsteren til dronning Tahpenes.

20 Tahpenes' søster fødte ham en sønn ved navn Genubat, som Tahpenes avvant i faraos hus. Genubat vokste opp i faraos hus blant faraos sønner.

21 Da Hadad hørte i Egypt at David hadde sovet med sine fedre og at Joab, hærføreren, var død, sa Hadad til farao: La meg dra, så jeg kan vende tilbake til mitt eget land.

22 Farao spurte ham: Hva har du manglet hos meg, siden du nå vil dra til ditt eget land? Hadad svarte: Ingenting, men la meg gå.

23 Gud reiste også opp en annen motstander mot ham, Rezon, sønn av Eljadas; han hadde flyktet fra sin herre Hadadezer, kongen av Soba.

24 Han samlet menn om seg og ble leder for en flokk da David drepte dem i Soba. De dro til Damaskus, bodde der og hersket i Damaskus.

25 Han var en motstander av Israel alle Salomos dager, i tillegg til de onde ting Hadad gjorde. Han hatet Israel og hersket over Syria.

26 Så reiste Jeroboam, sønn av Nebat, en efratitt fra Sereda, sin hånd mot kongen. Hans mor het Serua, en enke, og han var Salomos tjener.

27 Dette var grunnen til at han reiste sin hånd mot kongen: Salomo bygget Millo og reparerte byens murer til Davids by, som var sprukket.

28 Jeroboam var en dyktig mann. Da Salomo så hans arbeidsomhet, satte han ham over hele arbeidsstyrken til Josef hus.

29 Det skjedde på den tid da Jeroboam dro ut av Jerusalem, at profeten Akia, silonitten, traff ham på veien. Han hadde på seg en ny kappe, og de var alene på marken.

30 Akia tok tak i den nye kappen han hadde på seg og rev den i tolv stykker.

31 Så sa han til Jeroboam: Ta ti stykker til deg. For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg de ti stammene.

32 Men han skal ha en stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.

33 For de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud, og de har ikke vandret på mine veier for å gjøre det som er rett i mine øyne, ikke holdt mine forskrifter og lover, som David, hans far, gjorde.

34 Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham; jeg vil la ham være fyrste alle hans livs dager, for min tjener Davids skyld, som jeg valgte fordi han holdt mine bud og forskrifter.

35 Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi deg de ti stammene.

36 Og til hans sønn vil jeg gi en stamme, for at min tjener David alltid kan ha en lampe foran meg i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.

37 Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.

38 Det skal skje, hvis du hører på alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.

39 For denne grunn vil jeg ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.

40 Salomo forsøkte derfor å drepe Jeroboam, men Jeroboam flyktet til Egypt, til Shishak, kongen av Egypt, og ble i Egypt til Salomos død.

41 Resten av Salomos gjerninger, alt det han gjorde, og hans visdom, er de ikke skrevet i boken om Salomos gjerninger?

42 Tiden Salomo hersket i Jerusalem over hele Israel var førti år.

43 Salomo sovnet med sine fedre og ble begravet i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.