La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.
La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
«Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»
La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
Now, may my lord the king please hear the words of his servant. If the LORD has incited you against me, may He accept an offering. But if men have done it, may they be cursed before the LORD, because they have driven me out today to prevent me from having a share in the LORD's inheritance, saying, 'Go, serve other gods.'
La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'
Og nu, Kjære, høre min Herre Kongen sin Tjeners Ord: Dersom Herren har tilskyndet dig imod mig, da lad ham lugte et Madoffer, men om Menneskens Børn (gjøre det), være de forbandede for Herrens Ansigt; thi de have udstødt mig idag, at jeg ikke skal holde mig til Herrens Arv, som de vilde sige: Gak bort, tjen andre Guder!
Now therefore, I pray thee, let my lord the king hear the words of his servant. If the LORD have stirred thee up against me, let him accept an offering: but if they be the children of men, cursed be they before the LORD; for they have driven me out this day from abiding in the inheritance of the LORD, saying, Go, serve other gods.
Så la nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Hvis Herren har opphisset deg mot meg, la Ham ta imot et offer; men hvis det er menneskene, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg bort i dag fra å få bo i Herrens arv, idet de sier: 'Gå, tjen andre guder.'
Now, therefore, please let my lord the king hear the words of his servant. If the LORD has stirred you up against me, let Him accept an offering. But if it is the children of men, cursed are they before the LORD, for they have driven me out this day from abiding in the inheritance of the LORD, saying, 'Go, serve other gods.'
La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Dersom Herren har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, må de være forbannet av Herren, for de har drevet meg ut i dag, så jeg ikke skal ha del i Herrens arv, og sier: Gå, tjen andre guder.
Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.
Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen, din tjeners ord. Hvis det er Herren som har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer; men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv, og sier: Gå og tjen andre guder.
La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
Now therefore, I pray thee, let my lord the king hear the words of his servant. If it be Jehovah that hath stirred thee up against me, let him accept an offering: but if it be the children of men, cursed be they before Jehovah: for they have driven me out this day that I should not cleave unto the inheritance of Jehovah, saying, Go, serve other gods.
Now therefore, I pray thee, let my lord the king hear the words of his servant. If the LORD have stirred thee up against me, let him accept an offering: but if they be the children of men, cursed be they before the LORD; for they have driven me out this day from abiding in the inheritance of the LORD, saying, Go, serve other gods.
Yet let my lorde the kynge heare but the wordes of his seruaunt? Yf ye LORDE prouoke the against me, let there be smelled a meatofferynge: but yf the childre of men do it, cursed be they before the LORDE, because they haue thrust me out this daye (that I shulde not dwell in the LORDES inheritaunce) and saye: Go yi waye, and serue other goddes.
Now therefore, I beseech thee, let my lord the King heare the wordes of his seruant. If the Lord haue stirred thee vp against me, let him smel the sauour of a sacrifice: but if the children of men haue done it, cursed be they before the Lorde: for they haue cast me out this day from abiding in the inheritance of the Lorde, saying, Goe, serue other gods.
Nowe therefore I praye thee, let my lorde the king heare the wordes of his seruaunt: If the Lorde haue stirred thee vp against me, let him smell the sauour of a sacrifice: But and if they be the children of men, cursed are they before the Lorde, for they haue cast me out this day from abidyng in the inheritaunce of the Lorde, saying: Go, serue other goddes.
Now therefore, I pray thee, let my lord the king hear the words of his servant. If the LORD have stirred thee up against me, let him accept an offering: but if [they be] the children of men, cursed [be] they before the LORD; for they have driven me out this day from abiding in the inheritance of the LORD, saying, Go, serve other gods.
Now therefore, please let my lord the king hear the words of his servant. If it be Yahweh that has stirred you up against me, let him accept an offering: but if it be the children of men, cursed be they before Yahweh: for they have driven me out this day that I shouldn't cling to Yahweh's inheritance, saying, Go, serve other gods.
And, now, let, I pray thee, my lord the king hear the words of his servant: if Jehovah hath moved thee against me, let Him accept a present; and if the sons of men -- cursed `are' they before Jehovah, for they have cast me out to-day from being admitted into the inheritance of Jehovah, saying, Go, serve other gods.
Now therefore, I pray thee, let my lord the king hear the words of his servant. If it be Jehovah that hath stirred thee up against me, let him accept an offering: but if it be the children of men, cursed be they before Jehovah: for they have driven me out this day that I should not cleave unto the inheritance of Jehovah, saying, Go, serve other gods.
Now therefore, I pray thee, let my lord the king hear the words of his servant. If it be Jehovah that hath stirred thee up against me, let him accept an offering: but if it be the children of men, cursed be they before Jehovah: for they have driven me out this day that I should not cleave unto the inheritance of Jehovah, saying, Go, serve other gods.
Let my lord the king give ear now to the words of his servant. If it is the Lord who is moving you against me, let him take an offering: but if it is the children of men, may they be cursed before the Lord, for driving me out today and keeping me from my place in the heritage of the Lord, saying, Go, be the servant of other gods.
Now therefore, please let my lord the king hear the words of his servant. If it is so that Yahweh has stirred you up against me, let him accept an offering. But if it is the children of men, they are cursed before Yahweh; for they have driven me out this day that I shouldn't cling to Yahweh's inheritance, saying, 'Go, serve other gods!'
So let my lord the king now listen to the words of his servant. If the LORD has incited you against me, may he take delight in an offering. But if men have instigated this, may they be cursed before the LORD! For they have driven me away this day from being united with the LORD’s inheritance, saying,‘Go on, serve other gods!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»
15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
26Han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sale eselet selv, for å ri på det og gå til kongen, fordi din tjener er halt.
27Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
20For din tjener vet at jeg har syndet: Se, derfor, jeg er kommet som den første av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre kongen.
26Hvis han derimot skulle si: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg. La ham gjøre med meg slik han synes er godt.
15Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.
7«Sier han: ‘Det er godt,’ vil din tjener ha fred. Men hvis han blir meget vred, vit da at ondskap er bestemt av ham.»
8«Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noen misgjerning i meg, drep meg selv. Hvorfor skulle du føre meg til din far?»
29«Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
22Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
23Måtte Herren gjengjelde hver enkelt hans rettferdighet og troskap! For Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
24Se, likesom ditt liv var høyt akta i mine øyne i dag, slik må mitt liv være høyt akta i Herrens øyne, og må han redde meg ut av all trengsel.»
36Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
15Var det første gangen jeg spurte Gud for ham? Nei, for all del! Må kongen ikke legge noe til hans tjeneres eller hele hans fars hus' skuldre, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken smått eller stort.»
9Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
27Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, jeg ber deg, din tjenerinnes skyld, for Herren vil sikkert bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens strider, og det er ikke funnet noe ondt i deg så lenge du lever.
25Se nå bort fra min synd, jeg ber deg, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren.
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som kom fra mitt liv, søker nå mitt liv. Hvor mye mer kan da denne Benjaminmannen gjøre det? La ham være, og la ham forbannes, for Herren har sagt det til ham.
12Kanskje vil Herren se på min fortvilelse, og Herren vil gi meg godt for hans forbannelse denne dagen.
19Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
20Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
17Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
30Da sa Saul: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, for de eldste av mitt folk og for Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
11Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede! Men ta nå spydet som er ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå.»
8Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»
12Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
3Her er jeg; vitn mot meg for Herren og for hans salvede: Hvem sin okse har jeg tatt? Eller hvem sin esel har jeg tatt? Hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt? Eller av hvem har jeg mottatt bestikkelser for å blinde mine øyne? Så vil jeg gi det tilbake til dere.
23Men du, Herre, kjenner alle deres råd mot meg for å ta livet av meg; tilgi ikke deres misgjerning, heller ikke stryk ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli kastet ned for deg; gjør slik med dem i din vredes tid.
13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
26Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
19Og videre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i hans sønns nærvær? Slik som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være for ditt ansikt.
8David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»
9Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
26Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
8For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.