Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød! Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke lenger, hverken ved profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å vite hva jeg skal gjøre.'
Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel spurte Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg og fått meg til å komme opp her?' Saul svarte: 'Jeg er dypt fortvilet, for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg – han svarer meg verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me by bringing me up?" Saul answered, "I am deeply distressed. The Philistines are waging war against me, and God has turned away from me. He no longer answers me, not by prophets or by dreams. Therefore, I have called upon you to tell me what I should do."
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Og Samuel sagde til Saul: Hvorfor gjorde du mig Uro, at du lod hente mig op? da sagde Saul: Jeg er saare angest, thi de Philister stride imod mig, og Gud er vegen fra mig og svarer mig ikke ydermere, hverken formedelst Propheter eller ved Drømme; derfor lod jeg kalde dig, at, du skulde lade mig vide, hvad jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why have you disturbed me, to bring me up? And Saul answered, I am in great distress; for the Philistines make war against me, and God has departed from me and does not answer me anymore, neither by prophets nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller drømmer. Derfor har jeg hentet deg, så du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og gjort meg komme opp? Og Saul svarte: Jeg er i stor nød; for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel saide vnto Saul: Why hast thou disquyeted me, to cause me be broughte vp? Saul sayde: I am sore troubled, the Philistynes fighte against me, & God is departed frome, & geueth me no answere, nether by prophetes ner by dreames: therfore haue I called the, yt thou mightest shewe me, what I shal do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me vp? Then Saul answered, I am in great distresse: for the Philistims make warre against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by Prophetes, neither by dreames: therefore I haue called thee, that thou mayest tell me, what I shall doe.
And Samuel said to Saul: Why hast thou vnquieted me, to make me be brought vp? Saul aunswered: I am sore encumbred, for ye Philistines make warre against me, and God is departed from me, and aunswereth me no more, neither by prophets, nor by dreames: And therefore I haue called thee, that thou mayest tell me what I shall do.
¶ And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel said to Saul, Why have you disquieted me, to bring me up? Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel saith unto Saul, `Why hast thou troubled me, to bring me up?' And Saul saith, `I have great distress, and the Philistines are fighting against me, God hath turned aside from me, and hath not answered me any more, either by the hand of the prophets, or by dreams; and I call for thee to let me know what I do.'
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why have you made me come up, troubling my rest? And Saul in answer said, I am in great danger; for the Philistines are making war on me, and God has gone away from me and will no longer give me any answer, by the prophets or by dreams: so I have sent for you to make clear to me what I am to do.
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me, to bring me up?" Saul answered, "I am very distressed; for the Philistines make war against me, and God has departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do."
Samuel said to Saul,“Why have you disturbed me by bringing me up?” Saul replied,“I am terribly troubled! The Philistines are fighting against me and God has turned away from me. He does not answer me anymore– not by the prophets nor by dreams. So I have called on you to tell me what I should do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
10Og det skjedde, akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Da sa Samuel: Hva har du gjort? Saul svarte: Når jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom til den fastsatte tid, og filisterne samlet seg i Mikmasj,
12så sa jeg: Nå kommer filisterne ned til meg i Gilgal, og jeg har ennå ikke bedt om Herrens gunst. Så jeg tvang meg selv og ofret brennofferet.
11Da sa kvinnen: Hvem skal jeg hente opp for deg? Og han svarte: Hent opp Samuel for meg.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!
13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud stige opp av jorden.
14Da sa han til henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, kledt i en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
36Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
37Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
6Da Saul spurte Herren, svarte Herren ham ikke, verken ved drømmer eller ved Urim eller gjennom profetene.
7Da sa Saul til sine tjenere: Finn en kvinne som har en ånd, så jeg kan gå til henne og spørre henne. Og tjenerne hans sa til ham: Se, i En-Dor er det en kvinne som har en ånd.
8Da forkledde Saul seg og tok på seg andre klær, og han gikk av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Jeg ber deg, spå meg ved en ånd og hent opp for meg den jeg sier til deg.
9Kvinnen sa til ham: Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har ryddet vekk åndemennesker og kloke menn fra landet. Hvorfor legger du da en snare for mitt liv, for at jeg skal dø?
10Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
11Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge. For han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine befalinger. Samuel ble bedrøvet, og han ropte til Herren hele natten.
12Da Samuel stod tidlig opp om morgenen for å møte Saul, ble det sagt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist et monument for seg selv. Så har han gått videre og dratt ned til Gilgal.
13Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens befaling.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av kveg som jeg hører?
1Samuel sa til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, Israel. Hør derfor på Herrens ord.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Jeg vil fortelle deg hva Herren har sagt til meg i natt. Saul sa: Tal!
15Herren hadde fortalt Samuel dagen før Sauls komme, og sagt:
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har avvist Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
1Og Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, siden jeg har forkastet ham fra å være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå. Jeg sender deg til Isai, betlehemitten, for jeg har sett meg ut en konge blant hans sønner.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul får høre det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Og kall Isai til offeret, og jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg nevner for deg.
18Da gikk Saul bort til Samuel ved porten og sa: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
19Samuel svarte Saul og sa: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til det høye stedet, for dere skal spise med meg i dag. I morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
3Samuel var da død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet dem som arbeidet med trolldom og de kloke menn fra landet.
35Samuel så aldri Saul igjen før den dagen han døde. Men Samuel sørget over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
26De sto opp tidlig: Ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket, og sa: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de to gikk ut sammen, han og Samuel.
27Mens de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Fortell tjeneren at han skal gå foran oss» (og han gikk), «men stå du her et øyeblikk, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
14Men Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
15Sauls tjenere sa til ham: Se, nå plager en ond ånd fra Gud deg.
13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
19Herren vil også overgi Israel sammen med deg i filisternes hender. I morgen skal du og dine sønner være med meg, og Herren vil også overgi Israels hær i filisternes hender.
20Da falt Saul straks utstrakt på jorden, og han var meget redd for Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
21Kvinnen kom til Saul og så at han var skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og adlydt dine ord som du talte til meg.
19Hvorfor hørte du da ikke på Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde ondt i Herrens øyne?
15Sauls onkel sa: «Fortell meg hva Samuel sa til dere."
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet! Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord, for jeg fryktet folket og adlød deres røst.
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
19Og mens Saul snakket med presten, økte støyen i filisternes leir og ble høyere og høyere; og Saul sa til presten: "Trekk din hånd tilbake."
6Herren kalte igjen, Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg har ikke kalt på deg, min sønn; gå og legg deg igjen."
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har utsett seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.
15Og Samuel reiste seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul mønstret folket som var igjen hos ham, omkring seks hundre mann.
22Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Sechu. Han spurte: Hvor er Samuel og David? En sa: Se, de er i Naiot i Rama.