1 Husk din Skaper i din ungdoms dager, før de onde dagene kommer, og årene nærmer seg når du sier: Jeg har ingen glede i dem.

2 Før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.

3 Den dagen skjelver husets voktere, og de sterke menn bøyer seg, kvernene stanser fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene blir formørket.

4 Dørene lukkes mot gaten når lyden av kverningen er svak, man står opp ved fuglens sang, og alle musikkens døtre bøyer seg.

5 Når man frykter for det høye, og redsler er på veien, når mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og lysten forsvinner. For mennesket går til sin evige bolig, og sørgerne vandrer omkring på gatene.

6 Før sølvtråden løsnes, og gullskålen knuses, før krukken knuses ved kilden og hjulet går i stykker ved brønnen.

7 Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vende tilbake til Gud som ga den.

8 Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.

9 For øvrig, fordi predikanten var vis, lærte han folket kunnskap. Ja, han gav akt og søkte ut og ordnet mange ordspråk.

10 Predikanten forsøkte å finne behagelige ord, og det som ble skrevet var oppriktig, ord av sannhet.

11 De vises ord er som brodder, og som innspikrede nagler av lærerne, gitt av én hyrde.

12 Og videre, ved disse, min sønn, la deg advare: Det er ingen ende på å lage mange bøker, og mye studering er en tretthet for kroppen.

13 La oss høre konklusjonen av hele saken: Frykt Gud og hold Hans bud, for dette er hele menneskets plikt.

14 For Gud skal føre enhver gjerning til dom, med alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.