1 Når du går til Guds hus, vær på vakt med din fot. Det er bedre å lytte enn å bære fram dårers offer, for de forstår ikke at de gjør ondt.

2 Vær ikke for rask med å tale med munnen, og la ikke ditt hjerte være for ivrig til å uttale noe foran Gud. For Gud er i himmelen, og du er på jorden; derfor, la dine ord være få.

3 For en drøm kommer av mye strev, og en dåres stemme blir kjent av mange ord.

4 Når du gir et løfte til Gud, utsett ikke å oppfylle det, for Gud har ingen glede i dårer. Oppfyll det du lover.

5 Det er bedre å ikke gi et løfte enn å gi et løfte og ikke oppfylle det.

6 La ikke din munn føre ditt legeme til synd, og ikke si foran engelen at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli vred over din stemme og ødelegge dine henders verk?

7 For i mengden av drømmer og mange ord er det også mye tomhet, men frykt Gud.

8 Når du ser undertrykkelse av de fattige og voldelig fordreining av rett og rettferdighet i et land, undre deg ikke over dette. For han som er høyere enn den høyeste vokter, og de som er høyere er over dem.

9 Dessuten er jordens fortjeneste for alle: til og med kongen selv blir tjent av marken.

10 Den som elsker sølv, vil ikke bli mettet av sølv, og den som elsker overflod, vil ikke få utbytte. Også dette er tomhet.

11 Når gode ting øker, øker også de som fortærer dem. Og hvilket gode har eieren av dem, annet enn å se dem med øynene?

12 Den arbeidendes søvn er søt, enten han spiser lite eller mye, men den rikes overflod vil ikke la ham sove.

13 Det er et stort onde jeg har sett under solen, nemlig rikdom som holdes til eierens skade.

14 Men den rikdommen går tapt i et onde strev, og han får en sønn, men det er ingenting i hans hånd.

15 Som han kom fra sin mors skjød, så skal han vende tilbake, naken som han kom, og han skal ikke ta noe fra sitt strev som han kan bære med seg i hånden.

16 Dette er også et stort onde, at akkurat som han kom, slik går han. Og hvilket utbytte har han som strever for vinden?

17 Alle sine dager spiser han også i mørke, og han har mye sorg med sin sykdom og sinne.

18 Se, det jeg har sett er dette: det er godt og passende for en å spise og drikke, og nyte det gode av alt sitt strev han arbeider med under solen alle de dager Gud gir ham, for dette er hans del.

19 Enhver mann også som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og har gitt ham makt til å spise av dem og ta sin del, og glede seg i sitt strev; dette er Guds gave.

20 For han vil ikke tenke mye på sine dager av sitt liv, fordi Gud gir ham glede i sitt hjerte.