1 Etterpå gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.»
2 Men Farao sa: «Hvem er Herren, så jeg skulle lyde hans ord og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå.»
3 De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere, Moses og Aron, folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikt.»
5 Og Farao sa: «Se, nå er folket i landet mange, og dere vil få dem til å hvile fra deres byrder.»
6 Den samme dag befalte Farao oppsynsmennene for folket og deres tilsynsmenn og sa:
7 «Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før; la dem gå og samle sin egen halm.
8 Og likevel skal dere legge den samme mengden murstein på dem som de gjorde før; dere skal ikke minske noe av det, for de er late; derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud.»
9 «La mer arbeid legges på mennene, så de kan arbeide hardt og ikke bry seg om løgnaktige ord.»
10 Så gikk oppsynsmennene for folket ut, og deres tilsynsmenn, og talte til folket og sa: «Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.»
11 «Gå og skaff dere halm hvor dere kan finne det; men ingenting av deres arbeid skal minskes.»
12 Så folkene spredte seg over hele Egypts land for å samle halm i stedet for halm.
13 Og oppsynsmennene skyndte på dem og sa: «Fullfør arbeidet deres, deres daglige plikter, som da det var halm.»
14 Og Israels barns tilsynsmenn, som Faraos oppsynsmenn hadde satt over dem, ble slått og spurt: «Hvorfor har dere ikke fullført deres plikt i å lage murstein både i går og i dag som før?»
15 Deretter kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?»
16 «Det blir ikke gitt oss halm, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen er på ditt eget folk.»
17 Men han sa: «Dere er late, dere er late; derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.»
18 «Gå derfor nå, arbeid; for det skal ikke gis dere halm, likevel skal dere levere den samme mengden murstein.»
19 Og Israels barns tilsynsmenn så at de var i en vanskelig situasjon etter at det ble sagt: «Dere skal ikke minske noe fra deres daglige plikt av murstein.»
20 Og de møtte Moses og Aron som sto i veien når de kom ut fra Farao.
21 Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»
22 Og Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du latt dette folket lide? Hvorfor har du sendt meg?»
23 «For siden jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket; og du har ikke befridd ditt folk i det hele tatt.»