1 Mosebok 1:5
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble aften og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og morgen, den første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
And called God the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, day one.
God called the light 'day,' and the darkness he called 'night.' And there was evening, and there was morning—the first day.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
Og Gud kaldte Lyset Dag, og Mørket kaldte han Nat; og der blev Aften, og der blev Morgen, første Dag.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
Og Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
And God called the light Day, and the darkness He called Night. And the evening and the morning were the first day.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og det ble morgen, én dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, en dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
and called the lyghte daye and the darcknesse nyghte: and so of the evenynge and mornynge was made the fyrst day
and called the light, Daye: and the darcknes, Night Then of the euenynge and mornynge was made the first daye.
And God called the light, Day, and the darkenes, he called Night. So the euening and the morning were the first day.
And God called the light day, and the darknes night: and the euenyng & the mornyng were the first day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
God called the light Day, and the darkness he called Night. There was evening and there was morning, one day.
and God calleth to the light `Day,' and to the darkness He hath called `Night;' and there is an evening, and there is a morning -- day one.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, one day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, one day.
Naming the light, Day, and the dark, Night. And there was evening and there was morning, the first day.
God called the light "day," and the darkness he called "night." There was evening and there was morning, one day.
God called the light“day” and the darkness“night.” There was evening, and there was morning, marking the first day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Og jorden var uten form og tom, og mørke lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannet.
3Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.
4Og Gud så lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.
6Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet som skiller vann fra vann.
7Og Gud skapte hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen Himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dag.
9Og Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land kommer til syne. Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre land for Jord, og vannsamlingen kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.
11Og Gud sa: La jorden frambringe grønne vekster; gress som bærer frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag med frø i, på jorden. Og det ble slik.
12Jorden frambrakte vegetasjon, gress som bærer frø etter sitt slag, trær som bærer frukt med frø i seg etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13Og det ble kveld og det ble morgen, den tredje dag.
14Og Gud sa: La det bli lys på hvelvingen av himmelen for å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn, til årstider, dager og år.
15Og de skal være til lys på himmelens hvelving for å gi lys over jorden. Og det ble slik.
16Gud skapte de to store lysene: det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten; han skapte også stjernene.
17Gud satte dem på himmelens hvelving for å gi lys over jorden,
18og for å råde over dagen og natten og for å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19Og det ble kveld og det ble morgen, den fjerde dag.
20Og Gud sa: La vannet vrimle av levende skapninger, og fugler fly over jorden under himmelens hvelving.
21Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning som beveger seg, som vannet vrimlet av etter sine slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene, og la fuglene bli mange på jorden.
23Og det ble kveld og det ble morgen, den femte dag.
24Og Gud sa: La jorden frambringe levende skapninger etter sine slag; husdyr, kryp og ville dyr etter sine slag. Og det ble slik.
31Og Gud så alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dag.
3Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, fordi på den hvilte han fra alt sitt arbeid som Gud hadde skapt og gjort.
4Dette er slektshistorien til himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud skapte jord og himmel.
1Dette er boken om Adams slekt. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han ham i Guds bilde.
2Han skapte dem som mann og kvinne; velsignet dem og kalte deres navn Adam, den dagen de ble skapt.
23Jeg så på jorden, og se, den var uten form og tom, og på himmelen, og det var ikke noe lys.
26Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fiskene i havet, fuglene i luften, husdyrene og over hele jorden og alt kryp som kryper på jorden.
27Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; mann og kvinne skapte han dem.
7Men det skal være en dag som er kjent for Herren, ikke dag og ikke natt. Men det skal skje at om kvelden skal det bli lys.
1Så var himmelen og jorden fullført, og hele deres hærskarer.
12De forvandler natten til dag; lyset er kort på grunn av mørket.
16Dagene er dine, natten også; du har forberedt lys og sol.
1Himmelen forkynner Guds herlighet, og himmelhvelvingen viser hans henders verk.
2Dag til dag lar tale strømme, og natt til natt viser kunnskap.
12Ja, mørket skjuler ikke for deg, men natten lyser som dagen; mørket er som lyset for deg.
5Solen står opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til sitt sted hvor den igjen skal stige opp.
20Skal ikke Herrens dag være mørke, ikke lys? Ja, veldig mørke og ingen glans i den?
12Har du noensinne befalt morgenens komme, har du vist morgenrøden sin plass,
15Den dagen er en dag av vrede, en dag av trengsel og angst, en dag av ødeleggelse og forlatthet, en dag av mørke og dysterhet, en dag av skyer og tett mørke,