1 Byrden som profeten Habakkuk så.

2 Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!

3 Hvorfor lar du meg se urett, og betrakte nød? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og uenighet som reiser seg.

4 Derfor er loven uten kraft, og retten går aldri frem; for de ugudelige omringer de rettferdige, så urett dom blir avsagt.

5 Se blant folkene og merk, bli forskrekket og forbauset; for jeg skal gjøre en gjerning i deres dager som dere ikke vil tro, selv om det blir fortalt dere.

6 For se, jeg oppreiser kaldeerne, den bitre og hastige nasjonen som drar gjennom den vide jord for å innta boligene som ikke tilhører dem.

7 De er fryktinngytende og skremmende; deres rett og verdighet utgår fra dem selv.

8 Deres hester er raskere enn leoparder, skarpere enn kveldens ulver, og deres ryttere vil spre seg; deres ryttere kommer fra fjernt, de flyr som en ørn som haster til å fortære.

9 De kommer alle for vold, deres ansikter vender seg østover, og de samler fanger som sand.

10 De spotter konger, og fyrster er latter for dem; de gjør narr av hver festning, for de samler opp støv og tar dem.

11 Deretter skifter sinnet deres, de går videre og synder, tilskriver denne makten til sin gud.

12 Er ikke du fra evighet, Herre min Gud, min hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har fastsatt dem til dom; og du, sterke Gud, har grunnlagt dem til tukt.

13 Dine øyne er for rene til å se det onde, du kan ikke se på urett; hvorfor gir du akt på de svikfulle, og tier når den ugudelige fortærer en som er mer rettferdig enn han?

14 Og lar menneskene være som havets fisker, som krypdyr uten hersker over dem?

15 De drar alle opp med kroken, de fanger dem i sitt garn, og samler dem i sitt dragningsnett; derfor fryder de seg og er glade.

16 Derfor ofrer de til sitt garn og brenner røkelse for sitt dragningsnett, for ved dem blir deres andel rik, og deres føde rikelig.

17 Skal de derfor tømme sitt nett og uten opphold fortsette å drepe nasjoner?