1 Synet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i dagene til Ussia, Jotam, Akas og Hiskia, Judas konger.

2 Hør, himler, og lytt, jord! For Herren har talt: Jeg har fostret opp barn og oppdratt dem, men de har gjort opprør mot meg.

3 En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke; mitt folk forstår ikke.

4 Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort.

5 Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.

6 Fra fotsålen til hodet er det ingen sunnhet i det; bare sår, blåmerker og friske sår. De har ikke blitt renset, heller ikke forbundet, heller ikke lindrede med olje.

7 Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.

8 Zions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.

9 Om ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt noen få overleve, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.

10 Hør Herrens ord, dere Sodoma-herskere; lytt til vår Guds lov, dere Gomorra-folk.

11 Hva er formålet med mangfoldet av deres offer for meg? sier Herren. Jeg er mett av brennofrene av værer og fettet av fedet buskap; jeg har ingen glede i blodet av okser, lam eller geitebukker.

12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevd dette av dere, at dere skulle tråkke mine forgårder?

13 Kom ikke med flere tomme ofre. Røkelse er en styggedom for meg; nymånene og sabbatene, det å kalle sammen forsamlinger, jeg tåler ikke; det er urett, ja selv den høytidelige samlingen.

14 Deres nymåner og deres fastsatte høytider hater min sjel: de er en byrde for meg; jeg er trett av å bære dem.

15 Når dere rekker ut hendene deres, vil jeg skjule mine øyne for dere; ja, når dere mangfoldiggjør bønner, vil jeg ikke høre; deres hender er fulle av blod.

16 Vask dere, gjør dere rene; fjern ondskapen i deres gjerninger fra mine øyne; slutt å gjøre ondt.

17 Lær å gjøre godt; søk rettferdighet, bistå den undertrykte, døm de farløse, forsvar enken.

18 Kom nå, og la oss resonnere sammen, sier Herren: Om deres synder er som skarlagenrød, skal de bli hvite som snø; om de er røde som purpur, skal de bli som ull.

19 Hvis dere er villige og lydige, skal dere spise det gode i landet.

20 Men hvis dere nekter og gjør opprør, skal dere bli fortært av sverdet; for Herrens munn har talt det.

21 Hvordan har den trofaste byen blitt en horkvinne! Den var full av rettferdighet; rettferdighet bodde i den, men nå mordere.

22 Ditt sølv har blitt til slagg, din vin er vannet ut.

23 Dine fyrster er opprørske og følgesvenner til tyver: hver og en elsker bestikkelser og jager etter belønninger: de dømmer ikke den farløse, enkens sak kommer ikke fram for dem.

24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ah, jeg vil lette meg selv av mine fiender og hevne meg på mine motstandere.

25 Og jeg vil vende min hånd mot deg, og smelte bort ditt slagg som med lut, og fjerne alt ditt bly.

26 Og jeg vil gjenopprette dine dommere som tidligere, og dine rådgivere som i begynnelsen. Etter dette skal du kalles rettferdighetens by, den trofast byen.

27 Sion skal forløses med rettferdighet, og hennes omvendte med rettskaffenhet.

28 Overtrederne og syndernes ødeleggelse skal skje sammen, og de som forlater Herren, skal bli fortært.

29 For de skal skamme seg over eikene som dere har ønsket, og dere skal bli ydmyket over hagene dere har valgt.

30 For dere skal være som en eik som mister bladene sine, og som en hage uten vann.

31 Den sterke skal bli som tøy, og dens verk som en gnist, og begge skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.