Jesaja 22:12
Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk.
Herren, hærskarenes Gud, kalte den dagen til gråt og klage, til å barbere hodet og å kle seg i sekk.
Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie.
Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær.
Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
In that day the Lord, the LORD of Hosts, called you to weeping, wailing, shaving your heads, and wearing sackcloth.
Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.
Og Herren, den Herre Zebaoth, skal paa den samme Dag raabe efter Graad og efter Hylen og efter skaldet (Hoved), og at (man skal) ombinde Sække.
And in that day did the Lord GOD of hosts call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hodet og å kle seg med sekk.
And in that day did the Lord GOD of hosts call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth.
Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til skallet hodet og til å binde seg med sekkesekk.
Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til skallethet og å kne sulle på seg sekkestrie.
Og den dagen ventet Herren, hærskarenes Herre, på gråt og jammer, avklipping av håret og påkledning av sorgens klær:
And at the same tyme shal ye LORDE of hoostes cal me to wepinge mourninge, to baldnesse and puttinge on of sack clothe.
And in that day did the Lord God of hosts call vnto weeping and mourning, and to baldnes and girding with sackecloth.
And in that day dyd the Lorde God of hoastes call men vnto weepyng and mournyng, to baldnesse and girdyng about with sackcloth.
And in that day did the Lord GOD of hosts call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
In that day did the Lord, Yahweh of Hosts, call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
And call doth the Lord, Jehovah of Hosts, In that day, to weeping and to lamentation, And to baldness and to girding on of sackcloth,
And in that day did the Lord, Jehovah of hosts, call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
And in that day did the Lord, Jehovah of hosts, call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
And in that day the Lord, the Lord of armies, was looking for weeping, and cries of sorrow, cutting off of the hair, and putting on the clothing of grief:
In that day, the Lord, Yahweh of Armies, called to weeping, and to mourning, and to baldness, and to dressing in sackcloth:
At that time the Sovereign LORD of Heaven’s Armies, called for weeping and mourning, for shaved heads and sackcloth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og det skal skje på den dagen, sier Herren Gud, at jeg vil la solen gå ned ved middagstid, og jeg vil gjøre jorden mørk på klare dagen.
10Jeg vil forvandle deres høytider til sorg, og alle deres sanger til klagesang; jeg vil kle alle hofter i sekkestrie og gjøre alle hoder skallet. Jeg vil gjøre det som sorgen over en enebarn, og slutten på det som en bitter dag.
18De skal binde sekkestrie om seg, og redsel skal dekke dem. Skam skal være over alle ansikter, og skallethet over alle hoder.
16Derfor, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, slik: Klagesang skal være i alle gater; og i alle veier skal de si: Ve! Ve! Og de skal kalle bønder til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
9Kornofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
24Og det skal komme til at i stedet for en velduft skal det være lukt, og i stedet for belte et tau, og i stedet for velfrisert hår skallethet, og i stedet for en fin kjole et sekkeklede-belte; brennemerker i stedet for skjønnhet.
12Derfor nå også, sier Herren, vend tilbake til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
30De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
31De skal barbere hodet fullstendig for deg, binde seg med sekkelerret, og gråte for deg med bitter sjel og bitter klage.
13Bind om dere sekkestrie og klag, dere prester; hyl, dere som tjener alteret; kom, ligg i sekkestrie gjennom natten, dere som tjener min Gud; for kornofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra Guds hus.
14Innvi en faste, kall sammen en høytidsforsamling, samle de eldste og alle innbyggere i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
15Å, for den dagen! For Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
5For det er en dag med trengsel, nedtråkkelse og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen, med nedriving av murer og rop mot fjellene.
11På den dagen skal det være stor sorg i Jerusalem, som sorgen ved Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til og kall på de sørgende kvinner, at de kan komme, og send etter kloke kvinner, at de kan komme.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
13Men se, det var glede og jubel, slaktet okser, drepte sauer, spiste kjøtt og drakk vin; "La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø!"
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
37For hvert hode skal være skallet, og hvert skjegg klippet; på alle hender skal det være merker, og om livet sekk.
2Han har gått opp til Bajith og til Dibon, de høyere stedene, for å gråte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba; på alle deres hoder skal det være skallethet, og alle skjegg skal være klippet av.
3I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
14Herrens store dag er nær, den er nær og haster sterkt, selv Herrens dag: den mektige mann skal rope der i bitterhet.
15Den dagen er en dag av vrede, en dag av trengsel og angst, en dag av ødeleggelse og forlatthet, en dag av mørke og dysterhet, en dag av skyer og tett mørke,
29Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klage på fjellene; for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
26Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
34Hyl, dere hyrder, og skrik; og rull dere i støvet, dere mektige i hjorden; for dagen for deres slakt og spredning er kommet; og dere skal falle som et verdig fartøy.
16Gjør deg naken, klipp deg skallet for de barn du har kjær. Gjør deg skallet som en ørn, for de er gått bort i fangenskap fra deg.
5Er dette en faste jeg har valgt, en dag for en mann å ydmyke sin sjel? Er det for å bøye sitt hode som en siv, og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste, og en dag som er behagelig for Herren?
1Nå, på den tjuefjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste og i sekkestrie, og de strødde jord på seg.
11Skjelv, dere bekymringsløse kvinner; bli engstelige, dere sikkerhetslystne; kle av dere og gjør dere nakne, og bind sekk rundt livet.
12De skal sørge for de tapte brøster, for de vakre åkernene, for den fruktbare vinstokken.
10Fortell det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt. Rull deg i støvet i Betle'afra.
6Både store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli gravlagt, og ingen skal sørge over dem eller kutte seg selv eller barbere hodet for dem.
5Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen og på Herrens festdag?
1Synsdalens byrde. Hva feiler det deg nå, at du helt har gått opp på hustakene?
13Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
8Og det skal skje på Herrens oferdag, at jeg vil straffe fyrstene og kongens sønner og alle som kler seg i fremmed drakt.
23Og deres hodeplagg skal være på hodet, og deres sko på deres føtter: dere skal ikke sørge eller gråte; men dere skal smelte bort for deres misgjerninger og klage over hverandre.
10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres et rop fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre, og et stort knus fra åsene.
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.
1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledte seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
17Avstå fra å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, og ta på dine sko på føttene dine, og dekk ikke leppene, og spis ikke menneskens brød.