1 Den dagen skal denne sangen synges i Judas land: Vi har en sterk by; Gud vil sette frelse til våre murer og vern.

2 Åpne portene, så den rettferdige nasjonen som bevarer sannheten kan komme inn.

3 Du vil bevare i fullkommen fred de som holder fast ved deg, fordi de stoler på deg.

4 Stol på Herren til evig tid, for i Herren, Jehova, er evig styrke.

5 For han bringer ned dem som bor i høyden; den stolte byen legger han lavt, han legger den lavt, ned til bakken, han bringer den helt ned til støvet.

6 Foten skal tråkke den ned, til og med føttene til de fattige, de trinnene av de nødlidende.

7 Rettferdighetens vei er rettferdighet; du, du som er mest oppreist, vurderer den rettferdiges sti.

8 Ja, på dine dommers vei har vi ventet på deg, Herre; vår sjels lengsel er til ditt navn og til minnet om deg.

9 Med min sjel har jeg lengtet etter deg om natten, ja, med min ånd i meg vil jeg tidlig søke deg, for når dine dommer er på jorden, vil verdens innbyggere lære rettferdighet.

10 Om nåde vises de gudløse, vil han likevel ikke lære rettferdighet; i det rette land vil han handle urettferdig og vil ikke se Herrens herlighet.

11 Herre, når din hånd er løftet opp, vil de ikke se, men de skal se og skamme seg over sin misunnelse mot folket; ja, dine fienders ild skal fortære dem.

12 Herre, du vil ordne fred for oss, for du også har utført alle våre gjerninger i oss.

13 Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hatt herredømme over oss, men ved deg alene vil vi huske ditt navn.

14 De er døde, de skal ikke leve; de er veket bort, de skal ikke stå opp. Derfor har du besøkt og ødelagt dem, og utslettet all minne om dem.

15 Du har økt nasjonen, Herre, du har økt nasjonen; du er blitt herliggjort. Du har utvidet den til verdens ender.

16 Herre, de har søkt deg i nød, de har hvisket en bønn da din tuktelse var over dem.

17 Som en kvinne i fødselsveer, som nærmer seg fødselen, har smerte og skriker i sine nød, slik har vi vært i ditt åsyn, Herre.

18 Vi har født, vi har hatt smerter, som om vi har født vind; vi har ikke utført noen frelse på jorden, heller ikke falt innbyggerne i verden.

19 Dine døde skal leve, sammen med mitt døde legeme skal de stå opp. Våkn opp og syng, dere som bor i støvet, for din dugg er som urteruggen, og jorden skal kaste ut sine døde.

20 Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene bak deg; skjul deg en liten stund, til vreden har gått over.

21 For se, Herren kommer ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres misgjerning; jorden skal også avsløre sitt blod og ikke lenger dekke over sine drepte.