1 Ve over den stolte krone, over Efraims drankere, hvis strålende skjønnhet er som en visnet blomst, som ligger på toppen av de frodige dalene til dem som er overvunnet av vin.

2 Se, Herren har en mektig og sterk en; som en haglstorm og en ødeleggende storm, som en flodbølge av veldige vannmasser, skal han kaste til jorden med sin hånd.

3 Den stolte krone, Efraims drankere, skal tråkkes under føttene.

4 Og den strålende skjønnheten som ligger på toppen av den frodige dalen, skal bli som en visnet blomst, som den tidlige frukten før sommeren; den som ser det, sluker det straks i hånden sin.

5 På den dagen skal Herren, hærskarenes Gud, være som en krone av herlighet og som en diadem av skjønnhet for resten av sitt folk,

6 og som en ånd av dom for ham som sitter i dom, og som styrke for dem som vender kampen mot porten.

7 Men også disse har feilet på grunn av vin og på grunn av sterk drikk har de kommet på avveie; både presten og profeten har feilet på grunn av sterk drikk, de er fortært av vin, de har gått seg vill på grunn av sterk drikk; de feiler i synet, de vakler i dommen.

8 For alle bord er fulle av oppkast og skitt, uten noe sted som er rent.

9 Hvem skal han lære kunnskap? Og hvem skal han få til å forstå læren? Dem som er avvent fra melk, opplært fra brystene.

10 For regel må være på regel, regel på regel; linje på linje, linje på linje; her litt, der litt.

11 For med stammende lepper og et annet språk vil han tale til dette folket.

12 Han sa til dem: Dette er hvilen som dere kan gi de trette hvile; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.

13 Så Herrens ord ble til dem, regel på regel, regel på regel; linje på linje, linje på linje; her litt, der litt; slik at de kunne gå, falle bakover og bli knust, og bli fanget og tatt.

14 Hør derfor Herrens ord, dere spottsomme menn, som hersker over dette folket som er i Jerusalem.

15 Fordi dere har sagt: Vi har gjort en pakt med døden, og med helvete har vi gjort en avtale; når den flommende svøpen farer forbi, skal den ikke nå oss: for vi har gjort løgn til vår tilflukt, og under falskhet har vi skjult oss.

16 Derfor sier Herren Gud så: Se, jeg legger i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en dyrebar hjørnestein, en sikker grunnvoll: den som tror, skal ikke skynde seg.

17 Jeg vil også legge rettferd som målesnor, og rettferdighet som lodd: og hagl skal rive bort tilflukten av løgn, og vannene skal oversvømme skjulestedet.

18 Og deres pakt med døden skal bli opphevet, og deres avtale med helvete skal ikke stå; når den flommende svøpen farer forbi, skal dere bli tråkket ned av den.

19 Fra det øyeblikket den går ut, skal den gripe dere: for morgen etter morgen skal den fare forbi, dag og natt: og det skal være en frykt bare for å forstå meldingen.

20 For sengen er for kort til at noen kan strekke seg på den: og dekket er for smalt til å vikle seg inn i.

21 For Herren skal reise seg som på Perazims fjell, han skal bli harm som i Gibeons dal, for å gjøre sitt verk, sitt underlige verk; og utføre sin gjerning, sin merkelige gjerning.

22 Vær derfor ikke spottere, for at deres lenker ikke skal bli sterke: for jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, om en ende som er fast bestemt over hele jorden.

23 Lytt og hør min stemme; lytt og hør mitt utsagn.

24 Pløyer plogmannen hele dagen for å så? Bryter han opp og jevner jordklumpene i sin åker?

25 Når han har jevnet overflaten på den, sår han da ikke fennikel og spreder kummin, og setter hvete i rekker, bygg på det bestemte sted og rug innenfor grensene?

26 For hans Gud instruerer ham med visdom, og lærer ham det rette.

27 For fennikel blir ikke tresket med en treskervogn, heller ikke ruller man en vognhjul over kummin; men fennikel slås heller ut med en stav, og kummin med en kjepp.

28 Brødkorn knuses, men man tresker det ikke uendelig; man driver ikke vognhjulet over det, og heller ikke tetner det med hester.

29 Dette kommer også fra Herren, hærskarenes Gud, som er underfull i råd og stor i visdom.