1 På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, Babylons konge, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk og var blitt frisk.

2 Hiskia gledet seg over dette og viste dem huset med sine kostbare skatter, sølvet og gullet, krydderne og den kostbare oljen, samt hele våpenhuset og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.

3 Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva har disse mennene sagt? Og hvor kommer de fra? Hiskia sa: De har kommet fra et land langt borte til meg, fra Babylon.

4 Han sa så: Hva har de sett i ditt hus? Hiskia svarte: Alt som er i mitt hus har de sett; det er ingenting i mine skatter som jeg ikke har vist dem.

5 Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:

6 Se, dager kommer da alt som er i ditt hus, og det som dine fedre har samlet fram til denne dag, skal bli bortført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.

7 Og noen av dine sønner, de som skal utgå fra deg, som du skal få, skal de ta bort; og de skal bli hoffmenn i kongens palass i Babylon.

8 Da sa Hiskia til Jesaja: Guds ord, som du har talt, er godt. Og han sa videre: Det vil være fred og trygghet i mine dager.