1 Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hvor er huset dere bygger for meg? Og hvor er stedet for min hvile?

2 For alt dette har min hånd gjort, og så er alt dette blitt til, sier Herren. Men til denne vil jeg se: Den som er ydmyk og har en sønderknust ånd, og skjelver for mitt ord.

3 Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann. Den som ofrer et lam, er som den som bryter en hunds nakke. Den som bærer frem et grødeoffer, er som den som ofrer svineblod. Den som brenner røkelse, er som den som lovpriser et idol. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel gleder seg i deres avskyeligheter.

4 Så vil jeg også velge deres villfarelser, og jeg vil føre deres redsel over dem. Fordi jeg kalte, men ingen svarte, talte, men de hørte ikke. De gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke har glede i.

5 Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hatet dere, som kastet dere ut for mitt navns skyld, sa: La Herren bli herliggjort, så vi kan se din glede. Men de skal bli til skamme.

6 En lyd av larm fra byen, en lyd fra tempelet, en lyd av Herren som gjengjelder hevn til sine fiender.

7 Før hun hadde fødselsveer, fødte hun. Før smerten kom over henne, ble hun født med en sønn.

8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kan et land fødes på en dag? Eller kan en nasjon bli født på en gang? For så snart Sion fødte, fødte hun sine barn.

9 Skulle jeg føre til fødsel uten å la barn komme til verden? sier Herren. Skulle jeg som lar fødselene skje, stenge morslivet? sier din Gud.

10 Gled dere med Jerusalem, og fryd dere med henne, alle dere som elsker henne. Fryd dere storlig med henne, alle dere som sørger over henne.

11 For at dere skal suge og bli tilfreds ved hennes trøsters bryster, for at dere skal drikke dypt og nyte av hennes herlighets rikdom.

12 For så sier Herren: Se, jeg vil la fred flyte til henne som en elv, og nasjonenes herlighet som en strømmende bekk. Dere skal suge, bli båret på hennes hofter og dandles på hennes knær.

13 Som en som hans mor trøster, slik vil jeg trøste dere, og dere skal bli trøstet i Jerusalem.

14 Når dere ser dette, skal hjertet deres glede seg, og deres ben blomstre som urter. Herrens hånd skal bli kjent mot hans tjenere, og hans vrede mot hans fiender.

15 For se, Herren kommer med ild, og hans vogner som en virvelvind, for å gi uttrykk for sin vrede med harme, og sin trussel med brennende ild.

16 For ved ild og ved sitt sverd vil Herren dømme alt kjød, og Herrens drepte skal være mange.

17 De som helliger seg og renser seg i hagene bak en i midten, som eter svinekjøtt, avskyelige dyr og mus, skal sammen gå til grunne, sier Herren.

18 For jeg kjenner deres verk og deres tanker. Det skal skje at jeg vil samle alle nasjoner og tungemål, og de skal komme og se min herlighet.

19 Jeg vil sette et tegn blant dem, og jeg vil sende de overlevende blant dem til nasjonene, til Tarsis, Pul og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerntliggende kystlandene som ikke har hørt mitt navn, heller ikke sett min herlighet; og de skal forkynne min herlighet blant nasjonene.

20 Og de skal bringe alle deres brødre for en offergave til Herren ut av alle nasjonene, på hester og vogner, i båre, på muldyr og raske dyr, til mitt hellige berg Jerusalem, sier Herren. Som Israels barn bringer en offergave i et rent kar til Herrens hus.

21 Og også av dem vil jeg ta til prester og til levitter, sier Herren.

22 For som de nye himler og den nye jord som jeg vil lage, skal bestå foran meg, sier Herren, så skal deres ætt og deres navn bestå.

23 Og det skal skje fra en nymåne til en annen, og fra en sabbat til en annen, skal alt kjød komme for å tilbe foran meg, sier Herren.

24 Og de skal gå ut og se på de døde kroppene til menneskene som har brutt med meg. For deres mark skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være et avskrekkende syn for alt kjød.