Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullsmykker, selv om du maler øynene dine med sminke, til ingen nytte vil du gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
Og du som er herjet, hva gjør du? Selv om du kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Dine elskere har foraktet deg; de står etter livet ditt.
Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? For selv om du kler deg i skarlagen og pryder deg med gullsmykker, hjelper det ikke; dine elskere har forlatt deg og søker ditt liv.
Og når du er blitt ødelagt, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i dyprødt, og pynter deg med gullsmykker, vil du likevel ikke bli vakker; dine elskere vil forakte deg; de vil ta livet ditt.
Og du som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du klær deg i purpur, setter på deg gullsmykker, og maler ansiktet ditt med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerene dine har foraktet deg, de søker ditt liv.
Og du, som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gull, selv om du maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Elskerne dine forakter deg, de søker ditt liv.
Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og når du er ødelagt, hva skal du da gjøre? Om du kler deg i purpur, pynter deg med gullornamenter og maler ditt ansikt, vil alt være forgjeves for å gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg og søke ditt liv.
Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og du som er herjet, hva vil du gjøre, selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med gylne smykker, selv om du øyensminker øynene dine? Forgjeves forskjønner du deg, dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
And you, devastated one, what will you do? Though you dress in scarlet, adorn yourself with gold jewelry, and enlarge your eyes with makeup, you beautify yourself in vain. Your lovers reject you; they seek your life.
Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i purpur, pryder deg med guldsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg til ingen nytte. Dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
Og du Forstyrrede! hvad vil du gjøre? om du end iførte dig Purpur, om du end prydede dig med Guldprydelse, om du end vilde gnide dit Ansigt med Sminke, skal du dog smykke dig forgjæves; (thi) de, som brændte af Kjærlighed imod dig, have foragtet dig, de skulle søge efter dit Liv.
And when thou art spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; thy lovers will despise thee, they will seek thy life.
Og når du er herjet, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullornamenter, selv om du maler ansiktet ditt, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
And when you are ruined, what will you do? Though you clothe yourself with crimson, though you adorn yourself with ornaments of gold, though you paint your face, in vain shall you make yourself beautiful; your lovers will despise you, they will seek your life.
Du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gullpynt, selv om du sminker dine øyne, i fånytte gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
Og du, du ødelagte, hva gjør du? For du kler deg i skarlagen, du pynter deg med gullsmykker, og du river med smerte øynene dine, forgjeves gjør du deg vakker, de som var forelsket i deg har vendt seg bort, de søker ditt liv.
Og du, når du er blitt øde, hva vil du da gjøre? Selv om du klær deg i skarlagen, pynter deg med gullsmykker og forstørrer dine øyne med sminke, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
Og du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du er kledd i rødt, selv om du gjør deg vakker med gullsmykker, selv om du gjør dine øyne brede med sminke, er det forgjeves at du gjør deg fin; dine elskere har ikke lenger trang til deg, de har planer om ditt liv.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; [thy] lovers despise thee, they seek thy life.
And when thou art spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; thy lovers will despise thee, they will seek thy life.
What wilt thou now do, thou beinge destroyed? For though thou clothest thy self with scarlet, & deckest ye with gold: though thou payntest thy face wt colours, yet shalt thou trymme thy self in vayne. For those that hither to haue bene thy greate fauourers, shal abhorre the, and go aboute to slaye ye.
And when thou shalt be destroyed, what wilt thou doe? Though thou clothest thy selfe with skarlet, though thou deckest thee with ornaments of golde, though thou paintest thy face with colours, yet shalt thou trimme thy selfe in vaine: for thy louers will abhorre thee and seeke thy life.
What wylt thou nowe do, thou being destroyed? For though thou clothest thy selfe with scarlet, and deckest thee with golde, though thou payntest thy face with colours nowe, yet shalt thou trimme thy selfe in vayne: For those that hitherto haue ben thy louers, shall abhorre thee, and go about to slay thee.
And [when] thou [art] spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; [thy] lovers will despise thee, they will seek thy life.
You, when you are made desolate, what will you do? Though you clothe yourself with scarlet, though you deck you with ornaments of gold, though you enlarge your eyes with paint, in vain do you make yourself beautiful; [your] lovers despise you, they seek your life.
And thou, O spoiled one, what dost thou? For thou puttest on scarlet, For thou adornest thyself `with' ornaments of gold. For thou rendest with pain thine eyes, In vain thou dost make thyself fair, Kicked against thee have doting ones, Thy life they do seek.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; `thy' lovers despise thee, they seek thy life.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; [thy] lovers despise thee, they seek thy life.
And you, when you are made waste, what will you do? Though you are clothed in red, though you make yourself beautiful with ornaments of gold, though you make your eyes wide with paint, it is for nothing that you make yourself fair; your lovers have no more desire for you, they have designs on your life.
You, when you are made desolate, what will you do? Though you clothe yourself with scarlet, though you deck you with ornaments of gold, though you enlarge your eyes with paint, in vain do you make yourself beautiful; [your] lovers despise you, they seek your life.
And you, Zion, city doomed to destruction, you accomplish nothing by wearing a beautiful dress, decking yourself out in jewels of gold, and putting on eye shadow! You are making yourself beautiful for nothing. Your lovers spurn you. They want to kill you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Dessuten har de sendt bud etter menn for å komme fra fjerne steder, som de hadde sendt bud til; og se, de kom, for dem vasket du deg, malt dine øyne og pyntet deg med smykker,
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket gjennom din utroskap med dine elskere og med alle avgudene av dine avskyeligheter, og med dine barns blod, som du ga dem;
37se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, som du har hatt glede av, og alle dem du har elsket, med alle dem du har hatet; ja, jeg vil samle dem imot deg fra alle kanter, og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet.
38Og jeg vil dømme deg som kvinner som bryter ekteskapsløftet og som utøser blod blir dømt; og jeg vil gi deg blod i vrede og sjalusi.
39Og jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal rive ned ditt høyreiste sted og bryte ned dine høye plasser: de skal også kle deg naken og ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar.
40De skal også kalle en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og støte deg ned med sine sverd.
41Og de skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg foran mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte å være en hore, og du skal heller ikke gi noen leie mer.
26De skal også avkle deg dine klær og ta bort dine prydsmykker.
11Jeg smykket deg også med ornamenter og satte armbånd på dine hender og et kjede om din hals.
12Og jeg satte en juvel på din panne og ringer i dine ører og en vakker krone på ditt hode.
13Slik ble du pyntet med gull og sølv, og ditt antrekk var av fint lin og silke, og brodert arbeid. Du åt fint mel, honning, og olje; og du ble meget vakker, og du ble en dronning.
14Og ditt rykte gikk blant folkeslagene for din skjønnhet; for den var perfekt på grunn av den prakt jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud.
15Men du stolte på din egen skjønnhet, og du spilte horen på grunn av ditt ry, og spredte din utroskap til enhver som gikk forbi; det ble hans.
16Du tok av dine klær og dekket dine høye plasser med diverse farger, og du spilte horen på dem: noe slikt har aldri vært, ei heller skal være.
17Du tok også de vakre smykkene fra mitt gull og sølv, som jeg hadde gitt deg, og lagde deg bilder av menn, som du begikk utroskap med.
18Du tok dine broderte klær og dekket dem, og du satte min olje og min røkelse foran dem.
33Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
1Ve deg som plyndrer uten å være plyndret; og som bedrar uten å ha blitt bedratt! Når du slutter å plyndre, skal du bli plyndret; og når du slutter å bedra, skal de bedra deg.
24Og det skal komme til at i stedet for en velduft skal det være lukt, og i stedet for belte et tau, og i stedet for velfrisert hår skallethet, og i stedet for en fin kjole et sekkeklede-belte; brennemerker i stedet for skjønnhet.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
29De skal behandle deg hatefullt, ta alt ditt slit og la deg være naken og bar. Den skamløse nakenheten av ditt horeri skal bli avdekket, både din degenerasjon og dine hor.
30Jeg vil gjøre disse tingene med deg, fordi du har drevet hor med hedningene, og fordi du har blitt uren med deres avguder.
7derfor, se, jeg vil føre fremmede mot deg, de fryktelige blant nasjonene, som skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanære din glans.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.
15Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.
16Derfor skal alle som fortærer deg, bli fortært selv. Alle dine fiender skal, hver eneste en, gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som røver fra deg, skal jeg gi til rov.
29For lyden av ryttere og bueskyttere flykter hele byen. De går inn i krattskogen, og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, og ingen mann bor i dem.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din glans: Jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil stille deg foran konger, så de kan se på deg.
18Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus mens hun begår så mange skammelige gjerninger? Kan hellig kjøtt føre fra deg din ondskap, så du gleder deg?
8Så hør nå dette, du lystne, som bor trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er det, og det finnes ingen annen enn meg. Jeg skal ikke sitte som enke eller kjenne til barne tap.'
4Du er skyldig på grunn av blodet du har utøst, og har gjort deg uren med dine avguder som du har laget. Du har brakt dine dager nær og har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til en hån blant nasjonene og til en spott blant alle landene.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal drive spott med deg, som er beryktet og full av uro.
30De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
22I alle dine avskyeligheter og din utroskap har du ikke husket dagene i din ungdom, da du var naken og bar og lå i ditt blod.
9Og du dro til kongen med olje og økte dine parfymer, og sendte bud dine sendebud langt bort, og fornedret deg selv helt til dødsriket.
22Vinden skal ete opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig bli skamfull og ydmyket over all din ondskap.
26Derfor vil jeg trekke dine skjørt opp over ditt ansikt, slik at din skam blir synlig.
30Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, som en herskesyk, utro kvinne!
7Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde. Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
25På hvert veikryss bygde du dine høye plasser og vanæret din skjønnhet, og strakte dine føtter ut til enhver som gikk forbi og økte din utroskap.
14og hun økte sin utukt, for da hun så menn avbildet på veggen, kalletéene avbildet med mørk rød,
22Dere skal også vanhelige de dekte bildene av sølv og de smiddede bildene av gull. Du skal kaste dem bort som en uren klut; du skal si til dem: 'Bort med deg!'
5Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarenes Gud; jeg vil avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
21Gled deg og vær glad, Edoms datter, du som bor i landet Us; begeret skal også gå til deg: du skal bli beruset og vise din nakenhet.
8Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal hele resten av folkene plyndre deg, på grunn av menneskeblod og for landets, byens og alle innbyggernes vold.