1 Dette er ordet som Herren talte mot Babylon og mot landet til kaldeerne gjennom profeten Jeremia.

2 Forkynn blant nasjonene, kringkast det, reis et banner! Forkynn det, skjul det ikke: Si, Babylon er tatt, Bel er beskjemmet, Merodak er knust; hennes avguder er beskjemmet, hennes bilder er knust.

3 For fra nord kommer et folk mot henne som vil gjøre landet øde, slik at ingen skal bo der. Både mennesker og dyr skal flykte bort.

4 I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende. De skal gå og søke Herren sin Gud.

5 De skal spørre etter veien til Sion, vendt mot den med ansiktene sine. De skal si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.

6 Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.

7 Alle som fant dem, har fortært dem, og deres fiender sa: Vi gjør ingen urett, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, ja, Herren, deres fedres håp.

8 Flykt ut av Babylons midte, dra bort fra kaldeernes land, og vær som bukker foran flokkene.

9 For se, jeg vekker og fører opp mot Babylon en samling av store folkeslag fra nordlig land. De skal stille seg opp mot henne; derfra skal hun bli erobret. Deres piler skal være som hos en mektig, kyndig kriger; ingen skal vende forgjeves tilbake.

10 Kaldea skal bli til bytte: alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren.

11 Fordi dere gledet dere, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kvige på beite, dere rautet som sterke okser,

12 skal deres mor bli skamfull, hun som bar dere, skal bli ydmyket: se, den bakerste av nasjonene skal bli en villmark, et tørt land og en ørken.

13 På grunn av Herrens vrede skal landet ikke bli bebodd, men bli en øde ødemark: alle som passerer Babylon, skal bli forbløffet og plystre over alle hennes plager.

14 Stå klare mot Babylon rundt omkring, alle dere som spenner buen, skyt mot henne, spar ingen piler, for hun har syndet mot Herren.

15 Rop i strid mot henne fra alle kanter: hun har gitt hånden sin; hennes grunnvoller har falt, hennes murer er kastet ned; for dette er Herrens hevn: hevn dere over henne, gjør med henne som hun har gjort.

16 Kapp av såmannen fra Babylon, den som håndterer sigden i høsttiden: på grunn av det undertrykkende sverd skal de hver og en vende hjem til sitt folk, og de skal flykte hver til sitt eget land.

17 Israel er som en spredt flokk, løvene har drevet dem bort; først har kongen av Assyria spist ham, og sist har denne Nebukadnesar, Babels konge, brukket hans bein.

18 Derfor sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babels konge og hans land, slik jeg straffet Assyrias konge.

19 Og jeg skal føre Israel tilbake til deres beite, og de skal beite på Karmel og Basan, og deres sjel skal mettes i Efraims fjell og Gilead.

20 I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels misgjerning søkes etter, men ikke finnes, og Judas synder, men de skal ikke bli funnet, for jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.

21 Gå opp mot landet Meratajim, mot det og innbyggerne i Pekod; ødelegg og utslett dem etter min befaling, sier Herren, og gjør nøyaktig etter mine instruksjoner.

22 Lyden av krig er i landet og stor ødeleggelse.

23 Hvordan er verdens hammer blitt hugget ned og knust! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant nasjonene!

24 Jeg har lagt en snare for deg, og du er fanget, Babylon, og du visste det ikke: du er funnet og også grepet, fordi du har kjempet mot Herren.

25 Herren har åpnet sitt våpenlager og hentet ut sine vredes våpen, for dette er arbeidets dag for Herren Gud hærskarenes i kaldeernes land.

26 Kom mot henne fra alle kanter, åpne lagerhusene hennes! Kast henne opp som hauger og utslett henne fullstendig: la ingenting bli tilbake av henne.

27 Drep alle hennes unge okser, la dem gå ned for å slakte; ve over dem! For deres dag er kommet, tiden for deres straff.

28 Lyden av de som flykter og de som slipper unna fra Babylon for å forkynne i Sion Herrens vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.

29 Samle bueskytterne mot Babylon, alle som spenner buen, beleir henne fra alle kanter; la ingen unnslippe. Gjengjeld henne etter hennes gjerninger; slik hun har gjort, gjør mot henne, for hun har vært stolt mot Herren, Israels Hellige.

30 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes stridsmenn skal bli drept på den dagen, sier Herren.

31 Se, jeg er imot deg, du hovmodige, sier Herren Gud hærskarenes; for din dag er kommet, tiden da jeg vil tukte deg.

32 Den mest hovmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp; og jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.

33 Så sier Herren hærskarenes: Israels og Judas barn har vært undertrykt sammen, og alle deres fangetagerne har holdt dem fast, de nektet å la dem gå.

34 Deres gjenløser er sterk, Herren hærskarenes er hans navn: han skal føre deres sak kraftfullt, for at han kan gi hvile til landet og forstyrre de som bor i Babylon.

35 Et sverd er over kaldeerne, sier Herren, og over Babylons innbyggere, og over hennes fyrster, og over hennes vismenn.

36 Et sverd er over de løgnaktige, og de skal bli dårer: et sverd er over hennes mektige menn, og de skal bli forferdet.

37 Et sverd er over deres hester, og over deres vogner, og over alt det blandede folket som er i hennes midte, og de skal bli som kvinner: et sverd er over hennes skatter, og de skal bli plyndret.

38 En tørke er over hennes vann, og de skal tørke opp, for det er et land av utskårne bilder, og de er gale etter sine avguder.

39 Derfor skal ørkenens ville dyr med øyenes ville dyr bo der, og ugleungerne skal bo der; og det skal aldri mer bli bebodd, og det skal ikke bo noen der fra generasjon til generasjon.

40 Som Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, så skal ingen mann bo der, og ingen sønn av mennesket skal bo i henne.

41 Se, et folk kommer fra nord, og en stor nasjon, og mange konger skal reise seg fra jordens ender.

42 De holder bue og lanse; de er grusomme og viser ingen nåde: deres stemme brøler som havet, og de rir på hester klar til kamp, beredt som en mann til slag, mot deg, Babels datter.

43 Babels konge har hørt rapporten om dem, og hans hender har blitt svake; trengsel har grepet ham, og smertene som en fødsel.

44 Se, han skal komme opp som en løve fra Jordan-dalen til en sterk bolig: men jeg vil få dem til å flykte plutselig fra henne, og hvilken utvalgt mann kan jeg sette over henne? For hvem er som meg, og hvem vil avtale tid med meg? Og hvem er den hyrden som kan stå for meg?

45 Derfor hør Herrens råd som han har tatt mot Babylon; og hans planer som han har lagt mot kaldeernes land: Sannelig, de minste av flokken skal dra dem bort: sannelig, han skal gjøre deres beitemarker øde.

46 På røstens klang når Babylon blir tatt, skal jorden skjelve, og ropet skal høres blant nasjonene.