1 Da svarte Job og sa,

2 Uten tvil er dere de kloke menneskene, og all visdom vil dø med dere.

3 Men jeg har like mye forstand som dere; jeg er ikke underlegen dere. Ja, hvem vet ikke slike ting som disse?

4 Jeg er som en som blir gjort narr av av sin nabo, han som påkaller Gud, og han svarer ham. Den rettferdige, uklanderlige mannen blir latterliggjort.

5 Den som er klar for å gli med sine føtter er som en lampe foraktet av ham som lever i trygghet.

6 Røvernes telt har fremgang, og de som utfordrer Gud er trygge; til hvem Gud gir rikelig i deres hånd.

7 Men spør nå dyrene, og de skal lære deg; og himmelens fugler, og de skal fortelle deg.

8 Eller tal til jorden, og den skal lære deg; og havets fisker skal fortelle deg.

9 Hvem vet ikke blant alle disse at Herrens hånd har gjort dette?

10 I hans hånd er sjelen til hvert levende vesen, og menneskenes ånd.

11 Prøver ikke øret ord, og smaker ikke ganen maten?

12 Hos de eldgamle finnes visdom, og hos lang levetid finnes forstand.

13 Hos ham er visdom og styrke, han har råd og innsikt.

14 Se, han bryter ned, og det kan ikke bygges opp igjen: han stenger for en mann, og ingen kan åpne.

15 Se, han holder vannene tilbake, og de tørker opp; også sender han dem ut, og de oversvømmer jorden.

16 Hos ham er styrke og visdom: den bedragede og bedrageren tilhører ham.

17 Han leder rådgivere bort som plyndrede, og gjør dommere til dårer.

18 Han løser båndene til konger, og binder deres lender med et belte.

19 Han leder fyrster bort som plyndrede, og velter de mektige.

20 Han tar bort taleførheten fra de trofaste, og tar bort forståelsen fra de gamle.

21 Han utøser forakt over fyrster, og svekker de sterke.

22 Han åpenbarer dype ting fra mørket, og bringer dødens skygge frem i lyset.

23 Han øker folkene, og ødelegger dem: han utvider nasjonene, og gjør dem trange igjen.

24 Han tar bort forstanden fra folkets ledere, og får dem til å vandre i en ørken uten vei.

25 De famler i mørket uten lys, og han får dem til å vakle som en drukken mann.