1 Elihu fortsatte å tale og sa:

2 Mener du at dette er rett, når du sier: Min rettferdighet er større enn Guds?

3 For du har sagt: Hva fordeler vil det gi meg? Og hva gagn vil jeg ha, om jeg blir renset fra min synd?

4 Jeg vil svare deg, og dine venner som er med deg.

5 Se opp mot himmelen og merk, og se skyene som er høyere enn deg.

6 Om du synder, hva skade gjør du ham? Eller om dine overtredelser er mange, hva gjør du ham?

7 Om du er rettferdig, hva gir du ham? Eller hva mottar han fra din hånd?

8 Din ondskap kan skade et menneske som deg selv, og din rettferdighet kan gagne en annen.

9 På grunn av de mange undertrykkelsene roper de undertrykte høyt; de roper på grunn av de mektiges arm.

10 Men ingen sier: Hvor er Gud min skaper, han som gir sanger om natten?

11 Han som lærer oss mer enn jordens dyr, og gir oss større visdom enn himmelens fugler?

12 Der roper de, men ingen svarer, på grunn av de onde menneskers stolthet.

13 Sannelig, Gud vil ikke høre tomhet, Den Allmektige vil heller ikke gi akt på det.

14 Om du sier at du ikke kan se ham, er dommen likevel for ham, derfor må du vente på ham.

15 Men nå, fordi det ikke er slik, har han vendt seg bort i sin vrede; likevel merker han ikke sterkt.

16 Derfor åpner Job sin munn i tomhet; han forlenger ord uten kunnskap.