1 Etter Josvas død hendte det at Israels barn spurte Herren: "Hvem skal først gå opp for oss og kjempe mot kanaaneerne?"

2 Og Herren sa: "Juda skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hånd."

3 Da sa Juda til Simeon sin bror: "Kom med meg til mitt landområde, så vi kan kjempe mot kanaaneerne. Og jeg vil også gå med deg til ditt område." Og Simeon gikk med ham.

4 Så dro Juda opp, og Herren overga kanaaneerne og perisittene i deres hånd, og de slo ti tusen mann i Besek.

5 De fant Adoni-Besek i Besek, og de kjempet mot ham, og de slo kanaaneerne og perisittene.

6 Men Adoni-Besek flyktet, og de forfulgte ham, grep ham og kappet av tomlene og storetærne hans.

7 Adoni-Besek sa: "Syttikonger med avkappede tomler og tær samlet mat under mitt bord. Som jeg har gjort, slik har Gud gjort mot meg." Og de førte ham til Jerusalem, der han døde.

8 Judas barn kjempet mot Jerusalem, inntok det, slo det med sverdets egg og satte byen i brann.

9 Deretter dro Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i sør og i lavlandet.

10 Juda dro også mot kanaaneerne som bodde i Hebron (Hebrons navn var før Kirjat-Arba), og de slo Sjesjai, Ahiman og Talmai.

11 Derfra dro han mot innbyggerne i Debir (og navnet til Debir var før Kirjat-Sefer).

12 Kaleb sa: "Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, til ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru."

13 Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, inntok det, og Kaleb ga ham Aksa, sin datter, til hustru.

14 Da hun kom til ham, overtalt hun ham til å be sin far om en mark. Hun steg ned fra eslet, og Kaleb sa til henne: "Hva vil du?"

15 Hun svarte: "Gi meg en velsignelse! Når du har gitt meg et landområde i sør, gi meg også vanngilder!" Og Kaleb ga henne både de øvre og de nedre kilder.

16 Kenittenes barn, Moses' svigerfar, dro opp fra Palmebyens by med Judas barn inn i Juda ørken, som ligger sør for Arad, og de bodde blant folket.

17 Juda dro med Simeon, sin bror, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat, og de ødela byen fullstendig. Derfor ble byen kalt Horma.

18 Juda inntok også Gaza med sitt landområde, Askelon med sitt landområde og Ekron med sitt landområde.

19 Herren var med Juda, og han drev bort innbyggerne i fjellene, men kunne ikke drive ut innbyggerne i dalen, for de hadde jernvogner.

20 De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev bort de tre Anak-sønnene derfra.

21 Benjamin's barn drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem. Så jebusittene fortsatte å bo blant Benjamins barn i Jerusalem til denne dag.

22 Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.

23 Josefs hus sendte ut speidere til Betel (byens navn var før Lus).

24 Speiderne så en mann komme ut av byen og sa til ham: "Vis oss inngangen til byen, så vil vi vise deg nåde."

25 Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men lot mannen og hele hans familie gå.

26 Mannen dro til hetittenes land, bygde en by og kalte den Lus, hvilket er navnet den har til den dag i dag.

27 Manasse drev heller ikke ut innbyggerne i Bet-Sean og dens byer, eller Taanak og dens byer, heller ikke Dor og dens byer, Ibleam og dens byer, eller Megiddo og dens byer, men kanaaneerne ble boende der i landet.

28 Da Israel ble sterkere, påla de kanaaneerne tvangsarbeid, men drev dem ikke helt ut.

29 Efraim drev heller ikke ut kanaaneerne som bodde i Gezer, så kanaaneerne ble boende blant dem i Gezer.

30 Sebulon drev heller ikke ut innbyggerne i Kitron eller i Na'halol, så kanaaneerne bodde blant dem og ble pålagt lønnsplikt.

31 Aser drev heller ikke ut innbyggerne i Akko eller i Sidon, eller i Ahlab, i Aksib, Helba, Afik eller i Rehob.

32 Asers barn bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere, for de drev dem ikke ut.

33 Naftali drev heller ikke ut innbyggerne i Bet-Semes eller i Bet-Anat, men bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere. Men innbyggerne i Bet-Semes og Bet-Anat ble lønnpliktige for dem.

34 Amorittene presset Dans barn opp i fjellene og tillot dem ikke å komme ned i dalen.

35 Amorittene fortsatte å bo i Har-Heres, i Ajalon og i Sa'albim, men Josefs hus fikk overtaket over dem, og de ble lønnpliktige.

36 Amorittenes grense strakte seg fra Akrabbims høydedrag, fra klippen og oppover.