1 Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i Midjanittenes hånd i syv år.

2 Midjanittenes hand kom til å ha overmakt over Israel. På grunn av midjanittene bygde israelittene seg grotter i fjellene, huler og festningsverk.

3 Hver gang Israel hadde sådd, kom midjanittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.

4 De slo leir mot dem, ødela avlingene i landet helt til Gaza, og etterlot ingen forsyninger for Israel, hverken sau, okse eller esel.

5 De kom opp med buskapene sine og sine telt som en gresshoppesverm i stort antall; både de og kamelene deres var talløse. De kom inn i landet for å ødelegge det.

6 Israel ble svært utarmet på grunn av midjanittene, og israelittene ropte til Herren om hjelp.

7 Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,

8 sendte Herren en profet til dem som sa: Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av trellehuset.

9 Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle deres undertrykkere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.

10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men dere har ikke adlydt min røst.

11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midjanittene.

12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.

13 Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.

14 Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?

15 Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

16 Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.

17 Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

18 Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.

19 Gideon gikk inn og tilberedte et kje, og lagde usyrede kaker av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og suppen la han i en gryte. Så kom han ut til ham under eika og satte det frem.

20 Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene og legg dem på dette berget, og hell suppen ut. Og han gjorde det.

21 Herrens engel rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, og berørte kjøttet og de usyrede kakene. Da steg det opp ild fra berget og fortærte kjøttet og kakene. Så forsvant Herrens engel for hans øyne.

22 Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

23 Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.

24 Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det «Herren er fred». Det står der fremdeles, i Ofra, som tilhører abiesrittene.

25 Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja den andre oksen som er syv år gammel, og riv ned Baal-alteret som tilhører din far, og hogg ned Asjera-statuen som står ved siden av.

26 Bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne klippen, på det faste stedet, og ta den andre oksen og ofre et brennoffer med veden fra Asjera-statuen du hogger ned.

27 Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.

28 Mennene i byen sto tidlig opp neste morgen, og se, Baal-altaret var revet ned, og Asjera-statuen ved siden av var hogget ned. Den andre oksen var ofret på alteret som var bygd.

29 De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de etterforsket og spurte, sa de: Gideon, Joasj' sønn, har gjort dette.

30 Da sa mennene i byen til Joasj: Før ut din sønn, så han kan dø, for han har revet ned Baal-alteret og hogget ned Asjera-statuen som var ved siden av.

31 Men Joasj sa til alle som sto omkring ham: Vil dere stride for Baal? Vil dere redde ham? Den som vil stride for ham, skal dø mens det ennå er morgen. Hvis han er en gud, la ham stride for seg selv, siden noen har revet ned hans alter.

32 Derfor kalte han ham den dagen Jerubbaal, og sa: La Baal stride mot ham, fordi han har revet ned hans alter.

33 Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.

34 Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abiesers folk samlet seg bak ham.

35 Han sendte budbringere over hele Manasse, og de samlet seg etter ham. Han sendte også budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.

36 Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,

37 så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.

38 Og det skjedde slik. Da han sto tidlig opp neste morgen, presset han sammen og vridde ut duggen fra fleecen, en skål full av vann.

39 Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg, men la meg tale en gang til. La meg nå prøve enda en gang med fleecen; la det nå bare være tørt på fleecen og dugg over hele jorden.

40 Gud gjorde slik den natten; det var tørt på fleecen alene, mens det var dugg over hele jorden.