Klagesangene 1:18
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.
Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg var trassig mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er blitt bortført.
Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
The LORD is righteous, for I have rebelled against his word. Listen, all you peoples; look at my suffering. My young women and my young men have gone into captivity.
Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
Herren, han er retfærdig, thi jeg var gjenstridig imod hans Mund; hører dog, alle Folk! og seer min Smerte; mine Jomfruer og mine unge Karle ere gaaede i Fængsel.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men are gone into captivity.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men have gone into captivity.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; for jeg har gått imot hans ordre: hør nå, alle dere folk, og se min smerte, mine jomfruer og mine unge menn har gått bort som fanger.
Jehovah is righteous; for I have rebelled against his commandment: Hear, I pray you, all ye peoples, and behold my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
The LORDE is rightuous, for I haue prouoked his countenaunce vnto anger. O take hede all ye people, and considre my heuynes: My maydens and my yonge men are led awaye in to captiuyte.
The Lorde is righteous: for I haue rebelled against his commandement: heare, I pray you, all people, and behold my sorowe: my virgins and my yong men are gone into captiuitie.
The Lorde is righteous, for I haue prouoked his countenaunce vnto anger, O take heede all ye people and consider my heauinesse, my maydens and my young men are led away into captiuitie.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men are gone into captivity.
Yahweh is righteous; for I have rebelled against his commandment: Please hear all you peoples, and see my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
Righteous is Jehovah, For His mouth I have provoked. Hear, I pray you, all ye peoples, and see my pain, My virgins and my young men have gone into captivity.
Jehovah is righteous; for I have rebelled against his commandment: Hear, I pray you, all ye peoples, and behold my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
Jehovah is righteous; for I have rebelled against his commandment: Hear, I pray you, all ye peoples, and behold my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
The Lord is upright; for I have gone against his orders: give ear, now, all you peoples, and see my pain, my virgins and my young men have gone away as prisoners.
Yahweh is righteous; for I have rebelled against his commandment: Please hear all you peoples, and see my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
צ(Tsade)Jerusalem Speaks: The LORD is right to judge me! Yes, I rebelled against his commands. Please listen, all you nations, and look at my suffering! My young women and men have gone into exile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
15Herren har trampet under fot alle mine mektige menn i mitt indre. Han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke. Hun var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene, men nå er hun tvunget til å betale skatt.
2Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
3Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra Sions datter har all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har dratt uten styrke foran forfølgeren.
11Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
19Se, ropet fra min folks datter kommer fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg vred med sine utskårne bilder og fremmede tommeidoler?
8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte etter mat for å gjenopplive sine sjeler.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
21Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
17Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
9Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
8Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
17Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.
13Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
2Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.
5Og nå, hva har jeg her, spør Herren, når mitt folk blir tatt bort uten grunn? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig hånet hver dag.
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
11Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
13Derfor, så sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting: Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.
20Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er dypt, men jeg sier: Dette er bare en smerte, og jeg må bære den.
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
9For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men skam i ansiktet tilhører oss, som på denne dag, til mennene fra Juda, til innbyggerne i Jerusalem og til hele Israel, både de som er nær og de som er langt unna, i alle landene dit du har drevet dem, på grunn av deres overtredelse som de har gjort mot deg.
15Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
17Som voktere av en mark, er de rundt henne, fordi hun har vært tros mot meg, sier Herren.
9Jeg vil bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og utøver dom for meg: han vil føre meg frem til lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
16Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
11Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
26Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
28Lyden av de som flykter og de som slipper unna fra Babylon for å forkynne i Sion Herrens vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.