Klagesangene 1:8
Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
Jerusalem har syndet stort; derfor har hun blitt uren. Alle som pleide å hedre henne, ser ned på henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Selv sukker hun og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå fordi de så hennes nakenhet. Hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem has sinned greatly and so has become unclean. All who honored her despise her, for they have seen her nakedness; she herself groans and turns away.
Jerusalem har syndet grovt, derfor har hun blitt til noe avskyelig. Alle som æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun selv sukker og vender ansiktet bort.
Jerusalem haver syndet svarlig, derfor er den som en ureen Qvinde; Alle, som ærede den, agte den ringe, thi de saae dens Blusel, ja, den sukkede selv og har vendt sig tilbage.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun foraktet: alle som hedret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes nakenhet: ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is removed: all that honored her despise her, because they have seen her nakedness: yes, she sighs, and turns backward.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
Stor er Jerusalems synd; av denne grunn er hun blitt en uren ting: alle som æret henne ser ned på henne, fordi de har sett hennes skam: nå, mens hun sukker dypt, har hun vendt tilbake.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Ierusalem synned euer more & more, therfore is she come in decaye. All they that had her in honoure, despise her: for they haue sene hir fylthinesse. Yee she sigheth, and is a shamed of herselfe.
Ierusalem hath grieuously sinned, therefore shee is in derision: all that honoured her, despise her, because they haue seene her filthinesse: yea, she sigheth and turneth backeward.
Hierusalem hath sinned greeuouslye, therfore is she come in decay: all they that had her in honour dispise her, for they haue seene her filthinesse, yea she sigheth and is ashamed of her selfe.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All who honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yes, she sighs, and turns backward.
A sin hath Jerusalem sinned, Therefore impure she hath become, All who honoured her have esteemed her lightly, For they have seen her nakedness, Yea, she herself hath sighed and turneth backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Great is the sin of Jerusalem; for this cause she has become an unclean thing: all those who gave her honour are looking down on her, because they have seen her shame: now truly, breathing out grief, she is turned back.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; all who honored her despise her, because they have seen her nakedness: yes, she sighs, and turns backward.
ח(Khet) Jerusalem committed terrible sin; therefore she became an object of scorn. All who admired her have despised her because they have seen her nakedness. She groans aloud and turns away in shame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
10Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
11Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke. Hun var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene, men nå er hun tvunget til å betale skatt.
2Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
3Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra Sions datter har all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har dratt uten styrke foran forfølgeren.
7Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; og de erklærer sin synd som Sodoma, de skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har belønnet seg selv med ondt.
26Derfor vil jeg trekke dine skjørt opp over ditt ansikt, slik at din skam blir synlig.
27Jeg har sett dine ekteskapsbrudd, dine hestelyder, utuktens skamløse handlinger på høyene i marken. Ve deg, Jerusalem! Vil du ikke bli ren? Hvor lenge vil det vare?
1Ve over den skitne og forurensede, over den undertrykkende byen!
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
9For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarenes Gud; jeg vil avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
9Og det skjedde gjennom lettheten av hennes utroskap, at hun forurenset landet og begikk ekteskapsbrudd med steiner og stokker.
15Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"
26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
13Derfor, så sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting: Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.
2Menneskesønn, la Jerusalem få kjennskap til sine avskyeligheter,
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus mens hun begår så mange skammelige gjerninger? Kan hellig kjøtt føre fra deg din ondskap, så du gleder deg?
7Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
8Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
2Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.
14Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?
17Så kom babylonerne til henne i kjærlighetsleiet, og de besmittet henne med sin utukt, og hun ble uren med dem, og hennes sinn vendte seg bort fra dem.
18Da hun avdekket sin utukt og avslørte sin nakenhet, vendte mitt sinn seg bort fra henne, slik som det hadde vendt seg bort fra hennes søster.
15Dette er den strålende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt en ødemark, en hvilested for villdyr! Hver den som går forbi henne skal hvesse, og vifte med hånden.
12Ble de skamfulle da de hadde begått avskyeligheter? Nei, de ble ikke skamfulle i det hele tatt, heller ikke kunne de rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg besøker dem, skal de bli kastet ned, sier Herren.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
57før din ondskap ble oppdaget, som på den tid av din skam fra Arams døtre og alle de som er rundt henne, Filisternes døtre, som forakten deg på alle kanter.
58Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
21Hvordan har den trofaste byen blitt en horkvinne! Den var full av rettferdighet; rettferdighet bodde i den, men nå mordere.
5Hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan det går med deg?
13Så jeg så at hun ble uren, og de tok samme vei begge to,
7Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alle disse ting, Vend tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes forræderiske søster Juda så det.
16Herre, etter all din rettferdighet, la ditt sinne og din vrede vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle omkring oss.
10I deg har de avdekket sin fars nakenhet. I deg har de plaget den som er uren på grunn av sin menstruasjon.
6Men hun har gjort mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt henne. For de har avvist mine dommer og ikke vandret etter mine forskrifter.
11Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
9Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
29Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klage på fjellene; for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
2Løft øynene mot høydene og se hvor du ikke har blitt ligget med. Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har forurenset landet med din utroskap og din ondskap.